- Køprising kan, på visse vilkår, innføres for å bedre fremkommeligheten og andre bynære transportutfordringer i de største byene. Køprising er primært et tiltak for å redusere køene i rushtiden.
- De økte bruksavgiftene, som køprising medfører, må staten ta ansvar for ved å redusere enten kjøps- og eieavgiftene eller drivstoffavgiftene tilsvarende slik at samlet avgiftsnivå ikke øker.
- Staten må bidra med midler til utbedringen av kollektivtilbudet i forkant av en innføring av køprising.
- Inntektene fra køprising skal gå til utbygging av infrastruktur og kollektivtilbud lokalt.
- Den enkelte bys unike struktur, krever en grundig utredning av en køprisordning i forkant.
- Innføring av en køprisordning skal innledes med en kortvarig forsøksordning. Deretter skal det følge en periode uten køprising med en påfølgende folkeavstemning om ordningen skal bli permanent.
Det er veldig viktig at et godt kollektivtilbud og gode innfartsparkeringer finnes i forkant av en eventuell innføring av køprising. Erstatningen for bilreisen kan ikke være få avganger og sprengt kapasitet på tog eller busser i rushtiden.
Staten må bidra med midler til dette. I Norge vil det antakelig være slik at de største byene vil ha mangelfulle ressurser til å ta denne regningen alene.
Køprising er et samfunnsøkonomisk system hvor visse vilkår forutsettes for at det skal fungere på en god måte. Det kan for eksempel være store kostnader knyttet til innkreving av køavgiftene, noe som kan føre til at nytten ikke kompenserer for kostnaden. Køprising i byer med lite kø kan altså koste mer enn det smaker. Derfor er det kun i de aller største byene dette vil ha noe for seg.
NAF er opptatt av at kollektivtransportløsningene blir gode nok i forkant, og at lokalbefolkningen støtter en eventuell innføring av køprising.
Det bør være tilslutning til avgjørelsen om at vilkårene for en innføring er tilstede. Det vil si at flertallet er enig i at reelle kø- og miljøproblemer er dokumentert, at det kan forventes at køprising er et effektivt positivt virkemiddel og at det foreligger gode kollektivtransportløsninger.
En god måte å gjøre dette på, er å innlede en eventuell innføring av en køprisordning med en kortvarig forsøksordning. Deretter la det følge en periode uten køprising med en påfølgende folkeavstemning om ordningen skal bli permanent. Dette er måten det ble gjort på i Stockholm.
En folkeavstemning vil sikre at ordningen blir så god som mulig.