Dette gjelder både veibruksavgiftene og CO2-avgiften.
- Veibruksavgiftene bør være like uavhengig av drivstoff.
- CO2-frie drivstoff bør først få veibruksavgift når drivstoff og kjøretøy har nådd en kommersiell fase.
- CO2-avgiften bør være lik uavhengig av sektor, og utslipp fra biltrafikk bør prises på lik linje med andre sektorers utslipp.
Lik pris på utslipp
Klimautslippene bør prises likt, uavhengig av hvilke sektorer som står bak utslippene. De samfunnsmessige kostnadene er like, og det gjør ingen forskjell om utslippene kommer fra en privatbil, fra fly eller fra næringslivet.
I dag er ikke dette tilfellet, selv om prising av CO2-utslippene er det viktigste klimapolitiske tiltaket i Norge.
CO2-avgiften på bensin utgjør 380 kroner per tonn CO2. Til sammenligning ligger EUs utslippskvote på ca 40 prosent av dette, dvs 144 kroner per tonn . CO2-utslipp er i tillegg priset gjennom engangsavgiften og biltransport er dermed i prinsippet dobbeltregulert.
Lik veibruksavgift
I dag har bensin og diesel ulik vegbruksavgift og CO2-avgift. Denne avgiftsforskjellen bør utjevnes. Dieseldrevne biler har høyere utslipp av partikler og NOx enn bensindrevne biler og bidrar derfor mer til dårligere luftkvalitet i byer og byområder.
Fortsatt fritak for alternative drivstoff
NAF mener at det ikke bør innføres drivstoffavgifter på andre alternative drivstoff, som elektrisitet og hydrogen, før det er etablert et marked for disse og de har nådd en kommersiell fase.
For flere av de nye drivstoffene må det etableres ladepunkter eller distribusjon og utsalg av drivstoff over hele landet. For å stimulere dette og skape et normalt fungerende marked, må det stimuleres gjennom blant annet avgiftsfritak.