Forbrukerkjøpsloven gjelder også hvis bilen er solgt av en representant for privatperson som opptrer som næringsdrivende. I slike tilfeller vil den næringsdrivende være solidarisk ansvarlig med selger, så sant kjøper ikke er gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten kun opptrer som mellommann og således ikke er solidarisk ansvarlig.

Brevmaler som kan hjelpe deg:

Krav om heving

Krav om omlevering

Krav om prisavslag/erstatning

Krav om reparasjon

Når har bilen en mangel?
Enten man kjøper bil fra næringsdrivende eller fra privatperson, har man krav på å få det som er avtalt og at bilen har den kvaliteten man kan forvente. Selgerens opplysninger er vesentlige for hvilke egenskaper ved bilen man kan forvente. Bilen skal ikke ha dårligere egenskaper enn det som er vanlig for sammenlignbare biler innen samme klasse. Ved vurderingen om bilens kvalitet kan regnes som alminnelig god vare, vil prisen man har betalt for bilen være et element.

Enhver feil ved bilen vil ikke være å anse som en mangel etter forbrukerkjøpsloven. Skyldes feilen at man har utsatt bilen for feilbruk eller at man har påført bilen skade, vil dette ikke dekkes av mangelsbegrepet. Også feil en må regne med som følge av normal slitasje vil falle utenfor lovens mangelsbegrep. I de tilfellene en slitedel må skiftes mye tidligere enn det som er vanlig, vil det kunne dreie seg om en mangel forutsatt normal bruk og vedlikehold. Det er også viktig å være klar over at man ikke senere kan reklamere på ting en visste, eller burde ha visst om på kjøpstidspunktet.

Som den store hovedregel er det kjøperen som har bevisbyrden for at det foreligger en kjøpsrettslig mangel. Det vil være tilstrekkelig å påvise ovenfor selgeren at bilen ikke er i samsvar med det som er avtalt eller at den ikke har den kvalitet man må kunne forvente sett ut fra bilens pris og forholdene ellers ved kjøpet. Det kan imidlertid være lurt å skaffe seg dokumentasjon for sitt mangelskrav. Dette vil eksempelvis kunne gjøres på en av NAF’s testestasjoner.

”Som den er” forbehold i kontrakten
Ved salg av bruktbil, er det vanlig at selgeren inntar et forbehold om at bilen selges ”som den er” for å redusere sitt ansvar. Generelt sett vil et slikt forbehold medføre at man ved bruktkjøp aksepterer bilens tilstand på kjøpstidspunktet og at det vil kunne være vanskelig å bli hørt med at det foreligger en mangel etter loven. 

Et slikt forbehold vil imidlertid ikke frita selgeren for ethvert ansvar. Dersom selgeren har gitt feil opplysninger, eller man ikke har fått opplysninger som man burde ha fått, for eksempel at bilen tidligere er kollisjonsskadd, kan det likevel foreligge en mangel. I slike tilfeller vil det kreves mer av informasjonen fra en næringsdrivende enn fra en privat selger.

Ved kjøp fra næringsdrivende, vil det også kunne være en mangel hvis det viser seg at bilen er i dårligere stand enn det kjøpesummens størrelse og forholdene ellers skulle tilsi. Kjøper man bilen fra privatperson, må mangelen være av en viss størrelse for at man skal kunne påberope seg mangler i slike tilfeller, da kjøpsloven stiller som krav at mangelen i slike tilfeller er vesentlig.

Reklamasjonsfrister
Dersom en mener det foreligger en mangel ved bilen, plikter en å gi selgeren melding om dette innen rimelig tid etter at man oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. I forbrukerforhold vil det alltid være tilstrekkelig å reklamere innen to måneder etter at feilen ble oppdaget. Det lønner seg imidlertid for begge parter at det reklameres så raskt som mulig. Selve reklamasjonen bør gjøres skriftlig.

I tillegg til å reklamere innen rimelig tid, må en holde seg innenfor de absolutte reklamasjonsfristene i loven. Som den store hovedregel må en reklamere innen to år etter at man overtok bilen. I de tilfellene tingen er ment å vare vesentlig lengre enn to år, er reklamasjonsfristen fem år så sant man har kjøpt bilen av en forhandler.  Ved kjøp av privatperson vil den absolutte reklamasjonsfrist være to år.