På samme måte som engangsavgiften og årsavgiften er omregistreringsavgiften primært fiskalt begrunnet, noe som betyr at hovedmålet er å skaffe inntekter til staten. Det er derfor ingen sammenheng mellom størrelsen på omregistreringsavgiften og det administrative arbeidet som må gjøres for å omregistrere en bil. I 1956 ble omregistreringavgiften innført for motorkjøretøy.
Avgift på eierskifte
Omregistreringsavgiften er en avgift på eierskifte av bil, og betales ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge.
Statens Vegvesen krever inn avgiften på vegne av Tollvesenet, når kjøperen ønsker å registrere en bruktbil i sitt navn. Salg av brukte biler er fritatt for moms, men i stedet brukes omregistreringsavgift.
Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:
- Mopeder, motorsykler mv.
- Personbiler og busser.
- Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.
- Biltilhengere, semitrailere mv.
Gradert på vekt og alder
Avgiften graderes etter bilens vekt og alder, slik at nye og tunge kjøretøy ilegges de høyeste satsene. Det er noen fritak fra avgiften, blant annet ved omregistrering av bil til ektefelle og for veteranbiler.
Satser omregistreringsavgiften 2012
Les mer om avgifter og omkostninger ved kjøp av bruktbil