I dag reiser vi i gjennomsnitt fire ganger så langt som vi gjorde for 40 år siden, og det er spesielt kjøring med personbil som øker.
Teknologisk utvikling har gjort at utslippene fra hvert enkelt kjøretøy er redusert, men disse teknologiforbedringene har ikke vært store nok til å veie opp for trafikkveksten.
Global luftforurensing
Utslippene fra veitrafikken har økt med 35 prosent siden 1990. For persontrafikkens del er grunnen at økonomisk vekst og økt kjøpekraft har ført til at vi reiser mer og lenger.
Gjennom Kyotoprotokollen har Norge forpliktet seg til å holde klimagassutslippene nede på maksimalt 1 prosent over 1990-nivået mellom 2008 og 2012. Om utslippene innenlands overstiger dette nivået i perioden må det i tillegg kjøpes klimakvoter.
Det finnes seks ulike gasser som til sammen faller inn under samlebetegnelsen klimagasser. Disse gassene påvirker drivhuseffekten i ulik grad, derfor er det vanlig å oppgi klimautslippene i CO2-ekvivalenter. CO2 -utslipp er mest vanlig og sto for 82 prosent av klimautslippene i Norge i 2007.
Det ble sluppet ut 10, 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra veitrafikken i 2007, 3 prosent mer enn året før, i følge SSB. Det tilsvarer 19 prosent av det samlede utslippet av klimagasser i Norge (inkluderes all transport er tallet 32 prosent).
Lokal luftforurensning
Lokal luftforurensning kan være et stort problem i større byer og tettsteder. Noe av forurensingen er langtransportert, men hovedkildene ligger i lokalmiljøet. De viktigste kildene er veitransport, oppvarming (spesielt vedfyring) og eventuell industri.
Episoder med høy luftforurensning oppstår ofte på grunn av høye forurensningsutslipp kombinert med klimatiske forhold som kalde, tørre og vindstille dager. Når grenseverdien for ulike typer luftforurensing blir overskredet, skal det gjennomføres tiltak.
I tillegg til partikler fra eksos medfører veitrafikk oppvirvling og dannelse av svevestøv som følge av veislitasje ved piggdekkbruk. Regjeringen har lagt til grunn at 80 % av bilparken skal kjøre med piggfrie dekk i de største byene.
I Oslo, Trondheim og Bergen er det innført piggdekkavgift for å minske piggdekkandelen. I disse byene var prosentandelen personbiler med piggdekk henholdsvis 16, 20 og 10 i 2008.
Ulike typer lokal luftforurensing
Svevestøv/partikler
Svevestøv er en betegnelse på usynlige partikler med diameter under 10 µm (mikrometer) som kan pustes inn i luftveiene, forkortelsen er PM10. Partiklene fra dieseleksos starter som ultrafine partikler, under 0,1 µm i diameter, og kan klumpe seg sammen opp til 2,5 µm (PM2,5). Partiklene i støv fra vegdekket er større, opptil PM10. Hovedkildene til svevestøv i byer i Norge er veitrafikk og vedfyring.
De største av disse partiklene avsettes i øvre luftveier, men mindre partikler med diameter under 2,5 µm kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. De små partiklene har mye større overflateareal enn de grove, derfor finner en ofte at disse gjør større helseskade enn de grovere partiklene.
Karbonmonoksid (CO)
Utslipp av karbonmonoksid til luft, skyldes i hovedsak ufullstendig forbrenning av organisk materiale. I byer og tettsteder er biltrafikk den største kilden, selv om vedfyring også kan være en viktig bidragsyter visse dager.
Svoveldioksid (SO2)
Svoveldioksid dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull. Det er i dag minimale utslipp av SO2 fra veitrafikken.
Nitrogenoksider (NOx)
Kjemiske forbindelser av oksygen og nitrogen danner nitrogenoksider under forbrenning ved høye temperaturer. Nitrogenoksider er sammen med svovel en viktig bidragsyter til sur nedbør.
I atmosfæren finnes det en rekke nitrogenoksider. De to viktigste er nitrogendioksid (NO2) og nitrogenmonoksid (NO), disse omtales ofte med fellesbetegnelsen NOx. Om lag 5-10 % av NOx-utslippene er NO2, mens resten er NO. Helseeffektene av NO2 regnes som langt mer alvorlige enn NO.
Flere storbyområder i Norge har et problem med NO2-forurensing. Hovedkilden er veitrafikk, selv om utslippene er redusert som følge av innførte avgasskrav og påbud om katalysator på nye biler siden 1989. Økt andel dieselkjøretøy, tyngre kjøretøy og økt veitrafikk har derimot redusert effekten av stadig bedre teknologi.