Legger opp til 23 milliarder i bompenger til veibygging

Elbilene har gått fra å ha en symbolsk trafikkforsikringsavgift til å ha den høyeste. Bensin- og dieselbilene får nå redusert denne avgiften, mens elbilene står på stedet hvil og ender med høyere avgift. Dette kan gjøre overgangen til elbil vanskeligere.

Avgiftsfordelene for elbiler har blitt mindre og mindre på kort tid. En viktig fordel har vært lav trafikkforsikringsavgift, tidligere kjent som årsavgiften. Fra å ha vært en symbolsk sum har den økt kraftig de siste to årene. I 2023 har det vært lik avgift for elbiler og fossilbiler. I budsjettforslaget for 2024 går altså elbilene forbi, og elbileierene vil da betale 337 kroner mer enn bensin- og dieselbilistene.

Dette er helt feil vei å gå når det fremdeles er over to millioner bilister som skal gå over til elbil i årene som kommer, mener NAF. Sammen med vektavgift og økte bompenger er nok et tegn på en snuoperasjon i elbilpolitikken, bort fra gulrot og over til pisk. Det er en utvikling vi advarer mot.

Neste år blir rammen for bompenger satt til hele 22,9 milliarder, sett opp mot investeringer i veiprosjekter på 43,1 milliarder. Det er ny bompengerekord. I år ligger det an til at bompengeregningen blir på 15,2 milliarder. Også det er ny rekord.

Flere kan måtte betale mer i bompenger neste år. Vi vet at det er mange nå som sliter med økningene, og vi er sterkt kritiske til at en så stor andel av veiinvesteringene og bypakkene lempes over på bilistene.

Regjeringen kommer ikke med en kraftig satsning på fylkesveiene, slik NAF har vært en pådriver for. De store pengene uteblir, og det blir igjen opp til det enkelte fylke å prioritere nok midler til å hente opp forfallet på fylkesveiene. Heller ikke på skredsikring kommer det en økning.

Det betyr at forfallet på veiene kan øke neste år. Også på investeringer i nye veiprosjekter er det et ganske grått prosjekt. Ett lyspunkt er at E8 i nord skal bygges uten bompenger. Men at satsningen på på vedlikehold uteblir kan ha store konsekvenser for hverdagsreisen i distriktene, der mange frykter for sikkerheten på veiene på grunn av det dårlige vedlikeholdet.

Det blir dyrere å fylle tanken neste år, når regjeringen skrur opp avgiften på drivstoff. Samtidig senkes trafikkforsikringsavgiften noe. Det er Co2-avgiften som økes, samtidig som veibruksavgiften på drivstoff kuttes noe. Totalt øker avgiften på bensin med 15 øre, og diesel kan bli rundt 27 øre dyrere per liter på grunn av krav om økt innblanding av biodrivstoff.

Å skru opp avgiftene nå er det siste norske bilister trenger, mener vi. Det gir et uheldig signal, og er et klart brudd med regjeringens egne løfter i Hurdalsplattformen.

Et viktig gjennomslag for bilistene er at regjeringen ikke øker vektavgiften på nye biler. Avgiften justeres i tråd med prisvekst.

Det er et riktig valg å holde avgiften på stedet hvil i år. Økte avgifter på nye biler kunne bremset bilsalget kraftig, og vi er fornøyde med å ha blitt hørt på dette.