Bilen er bare 3,5 meter fra støtfanger til støtfanger. Det betyr at den ikke har vokst mer enn en halv meter siden 1957. Dermed blir overraskelsen stor når vi åpner bagasjerommet for første gang. Det er større enn i Mini og større enn vi hadde forventet. Årsaken er det korte panseret, som gir mer plass til folk og bagasje. Beinplassen i baksetet er også bedre, men takhøyden er en utfordring for voksne.

Du sitter relativt høyt i bilen og har god utsikt til alle kanter. Svingdiameteren er på bare 9,3 meter. Bakkestarthjelp er nyttig når du har mange kø- og rødlysstopp. Nyttig er også stopp-start-systemet, som skal spare deg for dyrebare bensindråper og CO2-utslipp akkurat i slike situasjoner. Forbruket oppgis til 0,48 liter på mila på blandet kjøring, det laveste av de tre testbilene.

Den innvendige støyen er markert når du kommer opp i motorveihastigheter. Setene er relativt enkle – ikke spesielt gode i lengden. Bilen vår har en 1,2 liters bensinmotor på 69 hester. Den fungerer helt greit i småkjøring, men innbyr ikke til å bryte fartsgrensen på motorvei. I vår test brukte bilen 16,5 sekunder fra 0–100 km/t.

Stilen er selvfølgelig et viktig salgsargument for Fiat 500. Retrostilen i interiøret er tiltalende og oversiktlig, bortsett fra de digitale instrumentene midt i speedometeret. I dagslys er de vanskelig å lese.

Med en pris som starter på 181 900 kroner, pluss registreringskostnader, er ikke Fiat 500 en spesielt billig bil. Men de som faller for stilen er tydeligvis villig til å betale det den koster. I fjor var dette Fiats bestselger i Norge.