Den var bare 3,05 meter fra støtfanger til støtfanger. Dagens Mini er 3,73 meter og betydelig bredere, men likevel langt fra en familiebil. Beinplassen i baksetet er liten, og i bagasjerommet får du plass til tre handleposer. Og de slenger ikke rundt omkring for å si det sånn.

BMW har ikke gjort noe forsøk på å gjøre dette til en praktisk bil. Du sitter lavt som i en sportsbil og kjørestillingen passer perfekt. Er det første gangen du prøver en Mini, må du riktignok bruke de første ti minuttene til å finne ut hva de forskjellige bryterne er til. De likner ikke noe du kjenner fra andre biler.

Det store speedometeret midt på dashbordet er plassert langt utenfor synsfeltet ditt når du kjører. Men det var slik på den originale Mini-en, og designernes mål har først og fremst vært å få fram denne retrofølelsen. Og det har de klart til fulle.

Kjøreegenskapene er som i en gokart. Med ett hjul i hvert hjørne, lavt tyngdepunkt og en kontant og presis styring, får du en super følelse med veibanen. I vår kritiske elgtest, lystrer bilen vårt minste vink. Med en gang du letter litt på gassen, kommer bakenden ut og gir en lett overstyring. Antisladdsystemet griper skånsomt inn. Mini har det laveste støynivået i kupeen, både ved jevn hastighet og under akselerasjon.

Vår Cooper-utgave har en 1,6 liters motor på 122 hester og koster 221 700 kroner, pluss registreringskostnader. Motoren er akkurat sterk nok til å oppfylle noen forventninger av kraft og ytelse. Den er raskest fra 0–100, men 11,4 sekunder gir ikke noen stor sportsbilfølelse. Når vi tester akselerasjonen fra 50–80 km/t på tredjegir – en tilnærmet forbikjøringssituasjon – blir den solid slått av VW Betle som har en 105 hesters motor.

Mini leveres i billigste utgave med en 75 hesters motor. Vi har ikke kjørt den, men tipper at den blir for svak.

Blir du eier av en Mini, så vær klar over at bunnpanna på bilen sitter ubeskyttet og utsatt til siden bilen har relativt lav bakkeklaring.