Alle bilfabrikkene skryter av at de tester sine nye biler under arktiske forhold før de slipper dem ut på markedet. Men ikke alle legger like stor vekt på de ekstreme forholdene vi har her hjemme når vinterkulda setter inn. Bilen skal gi god varme i kupeen, ha hovedlys som takler mørketida, kunne ta seg sikkert fram på glatte vinterveier og ikke minst oppføre seg forutsigbart dersom du må foreta en panikkbrems når underlaget er en blanding av is og snø. I tillegg er det selvfølgelig en stor fordel om forbruket og utslippet av skadelige avgasser ikke øker dramatisk selv om temperaturen kryper ned under ti kuldegrader. Felles for de tre bilene i toppen er at de presterer meget god i alle disipliner og ikke har noen store svakheter i nordisk vinterklima. 

Slik tester vi bilene

Spill av film

 

Vår fiske samarbeidspartner Tekniikan Mailma, som har kjørt denne vintertesten i 33 år, har vært sentrale i gjennomføringen av testen. Vi har plukket ut 20 av de nyeste og mest aktuelle bilene på markedet, inkludert de åtte finalistene i Årets Bil i Europa. Også fjorårets vinner av Årets Bil i Europa, plug-in hybriden Chevrolet Volt/Opel Ampera, er med i testen. 

Bilenes bremser, stabilitet og evnen til å ta seg fram på glatte veier er testet av profesjonelle testførere med hjelp av avanserte måleinstrumenter. Alle er utstyrt med piggfrie Nokian vinterdekk, slik at det er bilens og ikke dekkenes prestasjoner vi får svar på. Bilene er kjørt i avgasslaboratorium for å gi svar på hvor mye bilene slipper ut av skadelige gasser og hvordan forbruket blir i kulde, sammenliknet med på sommerføre. Det viser seg at resultatene for mange av bilen er dramatisk forskjellige sammenliknet med det produsentene forteller i sine glansete brosjyrer. Lysene er testet i eget laboratorium. Vi har testet varmeapparatene og de elektriske tilleggsvarmerne og vi har sett på hvilket utstyr bilene har som gjør vinteren lettere for deg. Med andre ord en meget grundig gjennomgang av bilenes vinterprestasjoner. 

Denne testen sier lite om hvor praktisk bilen er i daglig bruk, eller hvor kul den er å vise fram til naboen. 

Hvordan de forskjellige vinteregenskapene bør vektlegges kan selvfølgelig diskuteres. Vi har gjort vårt valg og presenterer det i den avsluttende poengtabellen. I denne tabellen kan du imidlertid gå inn å vektlegge egenskapene annerledes enn det vi ha gjort. Hvis lys og varme er viktigere for deg enn veiholdning og stabil kjørefølelse, kommer du ganske sikkert ut med en annen vinner. 

Siden bilene i testen er levert av de finske importørene, kan det være noen avvik i utstyr i forhold til det som er standard på de norske utgavene. 

GODE VINTERBILER: Det er mange gode vinterbiler blant de 20 vi har testet. Ingen andre gjør en så grundig test av hva bilene presterer under krevende nordiske vinterforhold.

Testbilene

Volvo V40 D2 - 9,0 poeng
Audi A3 1,4 TFSI - 8,8 poeng
Toyota Auris Hybrid - 8,8 poeng
BMW 320i automat - 8,6 poeng
Mercedes-Benz A 180 - 8,5 poeng
Seat Leon 1,4 TSI - 8,5 poeng - Selges ikke i Norge
Volkswagen Golf 1,2 TSI - 8,4 poeng
Honda Civic 5d 1,8i - 8,3 poeng
Mazda 6 Wagon 2,0 - 8,3 poeng
Opel Mokka 1,6 - 8,3 poeng
Škoda Rapid 1,2 TSI - 8,3 poeng
Kia Cee'd 1,6 GDI - 8,1 poeng
Chevrolet Volt - 7,9 poeng
Citroën DS5 HDi 163 automat - 7,9 poeng
Fiat 500L 1,4 - 7,9 poeng
Hyundai i30 1,6 GDI stasjonsvogn - 7,9 poeng
Ford B-Max 1,0 EcoBoost - 7,8 poeng
Peugeot 208 1,2 - 7,8 poeng
Renault Clio TCe - 7,4 poeng
Toyota GT86/Subaru BRZ - 7,2 poeng

 Karakterkort

TOPP OG BUNN: Sluttkarakteren viser de gode og mindre gode vinterbilene. Vi har vektlagt de enkelte testdisiplinene etter det vi mener er de viktigste egenskapene, men du kan vektlegge annerledes og få en annen vinner. (Klikk på bildet for å se større format) 

Viser vinterveien

Hvilken av disse bilene ville du velge dersom du skal ut på en 500 kilometer lang kjøretur på vanskelig vinterføre? Det er egentlig spørsmålet vi forsøker å gi svar på i denne disiplinen. Det gjelder at bilene har en høy grad av stabilitet på vekslende underlag, oppfører seg forutsigbart, føles trygge og ikke minst har et understell som gir en høy grad av komfort på hardkjørt snø som ofte er svært ujevn.

Fem biler får maksimale ti poeng. Audi A3 oppfører seg meget stabilt og forutsigbart selv på det glatteste underlaget. BMW 320 har super fjæring, en styring som gir deg full kontroll i alle situasjoner og god stabilitet til tross for bakhjulsdrift. Mercedes A 180 har en perfekt styring og fjæring som sluker smådumpene meget godt. Styringen til VW Golf gir deg fin følelse med underlaget, god kontroll på alle underlag, samtidig som fjæringen er god. Volvo V40 har en perfekt styring og et understell og drivverk som ikke lar seg påvirke av dårlig underlag.

Bilen som skiller seg negativt ut er Toyota GT86. Dette er en bil som er bygget for mye kjøreglede på svingete asfaltveier. Den trives dårlig på snø og is, takket være bakhjulstrekk, mye krefter og relativt kort akselavstand.

KOMFORTABELT: God styrefølelse og et stabilt understell som ikke lar seg påvirke av ujevnheter i veibanen, er viktig for god kjørekomfort om vinteren. 

Over grensen

Vinteren byr på mange kritiske situasjoner. At en bil oppfører seg forutsigbart og har best mulig veigrep i en kritisk situasjon, er avgjørende for at du skal komme deg ut av situasjonene med liv og helse i behold. Alle nye biler i dag har antispinn- og antisladdsystem. Det gjelder også for våre 20 testbiler. Det er liten tvil om at disse er til stor hjelp i situasjoner der du har gjort en førerfeil og er i ferd med å miste kontrollen over bilen. Likevel er det forskjeller mellom testbilene. Noen av systemene er enklere enn andre og derfor gir deg litt dårligere hjelp. Men fortsatt er bilens konstruksjon, styringens evne til å gi deg tilbakemeldinger om hvor glatt det er, at bilens stabilitet og oppførsel er forutsigbar og så videre som er det viktigste.

Veigrep og veiholdning har vi testet på flere forskjellige måter – på isbane, vanlig snødekt vei, på snødekt bane, opp svingete bakker og i en unnamanøvertest. Vurderingen av bilene er en kombinasjon av profesjonelle testeføreres subjektive oppfatning og rundetider på de enkelte banene. Mercedes A180 og VW Golf deler førsteplassen her. Begge bilene har meget god styrefølelse, de elektroniske systemene hjelper deg akkurat passe og bilene er stabile i de kritiske manøvrene og gir deg ingen brå overraskelser.

KRITISK SITUASJON: Når det oppstår kritiske situasjoner er det viktig at bilen hjelper deg å opprettholde kontrollen. De nye antisladdsystemene hjelper godt. 

Full stopp

God bremser er kanskje det viktigste for å unngå ulykker på vinterveien. For mange år siden fikk de første bilene primitive ABS-bremser som det første hjelpesystemet. Dette er utviklet videre slik at alle testbilene i dag har bremser som fordeler bremsekraften automatisk til de hjulene som har best grep. I tillegg har bilene antisladdsystem som gjør at du kan bremse i sving uten å miste kontrollen. Bremsetester på is, på snø, i sving og i såkalt u-split – det vil si at det ene hjulsettet befinner seg på is mens de andre er på asfalt – ligger til grunn for karakteren.

Det store forskjeller mellom bilene i testen. For eksempel har Fiat 500L den lengste bremsestrekningen på is, men en av de korteste på snø. På snø stopper Skoda Rapid på 37 meter fra 60 km/t. Hyundai i30 bruker 12 meter lenger på å stoppe. På is stopper Audi A3 på 57 meter, mens Fiat 500L bruker 83 meter før den står stille. Husk at alle bilene er utstyrt med piggfrie Nokian-dekk så her er forskjellen mellom bilene vi måler – ikke dekkene.

I grafen her viser vi bremse-prestasjonene på snø og is, men du finner resten av grafene på hjemmesiden til NAF, www.naf.no

BREMSENE VIKTIGST: Gode eller dårlige bremser? Vi har testet bilene både på is, snø og en blanding av is og asfalt. 

Ta meg fram

Bilens evne til å ta seg fram på glatt underlag er også testet på mange måter – på is, snø, i bakke oppover, med ett hjul på is og ett på asfalt og så videre. På denne måten får vi et komplett bilde av hvordan bilen kan ta deg fram på det mest krevende underlaget. Et viktig bidrag her, i tillegg til bilens konstruksjon, er antispinnsystemet. Men ikke alle er like gode. De beste gir deg mulighet til å gi nødvendig gass til drivhjulene for å komme deg fram. De dårligste tar bort nesten all motorkraft slik at du ikke får krefter til hjulene uansett hvor mye di tråkker på gassen.

Tre biler utmerker seg på den vanskelige veier oppover en snødekt bakke: Chevrolet Volt/Opel Ampera, Mercedes A180 og Toyota Auris Hybrid. Med andre ord to hybrider i toppen på framkommelighet. Årsaken er rett og slett av den elektriske motoren som disse bilene har i tillegg til bensinmotoren, gir meget godt moment og jevnt med kraft på lave turtall. Det betyr at du slipper høyt turtall med påfølgende fare for hjulspinn og miste av grep.

EFFEKTIV HYBRID: De to bilene med hybriddrivverk tar seg supert opp bakken, fordi den elektriske motoren gir mye og jevn kraft på lavt turtall. 

Bli lys

Godt lys er viktig for sikkerheten, men også for kjørekomforten på mørke vinterveier. Volvo V40 har imponerende lys, mens Ford B-Max har skuffende dårlig lys. Fortsatt har de fleste bilene halogen hovedlys, men stadig flere bilkjøpere legger noen ekstra kroner i xenonlys. Og med god grunn. Våre tester, som er gjennomført i lyslaboratorium hos Tekniikan Mailma, viser at xenonlys gir valuta for pengene. De lyser neste uten unntak lenger og bredere enn halogenlyktene. Du må gjerne legge noen ekstra kroner i såkalte adaptive lykter, som lyser rundt svinger og sideveis når du skal svinge i kryss. Det gjør det lettere å oppdage myke trafikanter i et område av veien som ellers ville vært mørkt. 

Bilene i testen er utstyrt med den type lykter som er mest solgt. Volvo, BMW, Audi, Mazda og de to Toyota-bilene har alle xenonlys. Forskjellen på halogen og xenon kommer tydelig til syne hos de bilene der vi har testet begge alternativene som for eksempel på Citroën DS5.

Men det finnes også eksempler på at det fortsatt er mulig å lage gode halogenlys. Fiat 500L har et meget godt lys med vanlige H7-pærer. For første gang har vi også med en bil med helt nye LED (lysdiode) hovedlys. Seat Leon selges riktignok ikke i Norge, men også andre biler i VW-programmet vil kan tilbys med disse lyktene framover. Testen viser at det ikke er noen grunn til å legge ekstra penger i dette. Det lyser betydelig kortere og smalere enn xenonlys. Faktisk gir de tradisjonelle halogenlyktene, som leveres som standard til Seat, bedre lys.

På illustrasjonen i lystesten er grensen for lysene tegner der lyset er redusert til 5 lux. Riktig justering av lysene er helt nødvendig for å få gode lys.

XENON BEST: Bilene med xenonlys kommer meget godt ut i lystesten. For første gang har vi testet LED-lys og de kommer overraskende dårlig ut. 

Dobler forbruk og utslipp

Mange vurderer fabrikkens tall over forbruk når de kjøper bil. Det er det liten grunn til. I beste fall får du deg en stor overraskelse når du tar bilen ut på norske vinterveier. Vi har kjørt alle testbilene etter EU-normen for bykjøring i minus sju grader i laboratoriet til Finlands tekniske høyskole. Det betyr først en kaldstart, deretter en simulert runde på fire kilometer i by. Forbruket er ofte dobbelt så høyt som det produsentene oppgir i sine glansete brosjyrer. Toyota Auris hybrid med 0,43 liter på mila når den er varm, er bilen med det laveste forbruket. Dette ligger ikke så langt unna fabrikkens tall for bykjøring. Chevrolet Volt/Opel Ampera skal ifølge produsenten ha et forbruk på 0,12 l/mil når kjøringen starter med fulladete batterier. I vår test brukte den 0,53 med ladete batterier og betydelig mer (se graf) når den kjøres bare med bensinmotor. Økt friksjon i girkasse, hjullager er bare noe av forklaringen på økningen. Siden utslippet av klimagassen CO2 er direkte avhengig av forbruket, vil det også øke tilsvarende.

Siden bilene varierer både i størrelse, vekt og ytelse, kan en direkte sammenlikning av forbruket føles urettferdig. Derfor har vi også sett på hvor effektive motorene er – det vi si hvor stor del av energien i drivstoffet som benyttes til å drive bilen framover når den er kald. Ikke overraskende er det bilene med hybriddrivverk som vinner i en slik sammenlikning.

Under de samme forholdene har vi også testet utslippene av CO (karbonmonoksid), HC (uforbrente hydrokarboner), NOx (nitrøse gasser) og partikler. Målingene og vurderingene vi har gjort er noe strengere enn de kravene som gjelder i dag. Blant annet har vi sett på utslippet av partikler med mindre størrelse enn den gjeldende EU-testen. For å oppnå ti poeng, må bilen tilfredsstille kravene til utslippsnormen Euro 6, som kommer i 2014/2015.

Det viser seg at stort sett alle bilene har god kontroll på utslippene av CO og HC. Når det gjelder utslipp av NOx, er bensinbilene klart bedre enn dieselbilene. Mange av dem har knapt målbare utslipp av NO2, som forurenser den luften i norske byer på kalde vinterdager. Bensinbilen med det høyeste utslippet, slipper ut under halvparten så mye NOx som de to dieselbilene Volvo V40 og Citroën DS5.

UTEN GLANS: I kulde er forbruket til bilene langt over det fabrikken oppgir i sine glansfulle brosjyrer. 

Best varme

Også når det gjelder evnen til å oppnå raskt varme i kupeen, er det stor forskjell på bilene. Vi har testet varmeapparatene både i bykjøring og i landeveiskjøring. Tre biler får toppskår for varme: Toyota Auris Hybrid, Kia Ceed og BMW 320. Begge testene startet med maksimal defroster og full varme i setene og i bakvinduet. Etter fem minutter ble varmen satt ned mot beina. Temperaturen i kupeen ble målt ved beina foran og bak, samt i takhøyde over forsetene. På landeveien var det Toyota Auris og Kia Ceed som var klart raskest. I en utetemperatur brukte de henholdsvis ni og ni og et halvt minutt på å gi 23 grader i kupeen. Til sammenlikning brukte Toyota GT86 hele 23 minutter og Chevrolet Volt/Opel Ampera 25 minutter på å oppnå det samme. Da vi testet i bykjøring var det minus fem grader ute og Kia Ceed og BMW 320 var raskest med 12 minutter til 23 grader. Resultatene fra bykjøringstesten finner du på www.naf.no

LITE EFFEKTIVT: Bare ti prosent av energien i drivstoffet brukes til å drive bilen framover – 90 prosent går til spille. 

Elektrisk hjelpevarme

I moderne biler dukker det opp stadig flere elektriske varmere. Setevarme, bakrutetråder og varme i sidespeil har etter hvert blitt standard på de fleste biler, men ikke alle er like gode. Vi har testet de elektriske hjelperne i minus 10 grader, blant annet ved hjelp av termiske kameraer. Setevarmen teller 45 prosent av karakteren i denne disiplinen. BMW, Opel og Mercedes har det største område med varmetråder i setene. Audi og BMW gir raskest varme med 9,1 grad etter fem minutter, med Toyota og Citroën rett etter. Totalt sett er det BMW 320i som får den beste karakteren i denne ”disiplinen”. Kanskje ikke så rart siden den også er en av de dyreste.

Audi, Ford og VW har elektrisk oppvarming av dysene til vindusspylerne. Ford har elektrisk oppvarming av frontruten, noe som er en stor fordel når du skal skrape is en kald morgen. Hyundai har varme i baksetet som standard. Både Kia og Hyundai har varme i rattet som standard. De elektriske varmerne er gode hjelpere, men bruk dem med omhu. De har en tendens til å tape batteriet for strøm, spesielt for deg som kjører menge småturer vintertid.

BRUK FORNUFTIG: Elektrisk oppvarming av frontrute, baksete, ratt og spylerdyser er standard på en del av bilene. Dette er gode hjelpere, men stjeler en del strøm fra batteriet.

Under kan du se en oversikt over testresultatene i grafer.
Klikk på bildene for større format. 

Hovedlys
Akselerasjon opp bakke
Utslipp av partikler
hovedlys
akselserasjon-opp-bakke
Utslipp-partikler
Utslipp av HC
Utslipp av NOx
Utslipp av CO
Total effektivitet
Hovedlys xenon
Split akselerasjon
Split bremsing
Oppvarming av kabin
Split bremsing
Kjøresyklus forbruk
Rundetider på snø
Rundetider på is
Forbruk
Bremselengde snø og is