NAF har i samarbeide med Testfakta testet åtte av de mest solgte hjelmene på markedet i flere prisklasser. Tre av hjelmene er åpningsbare ved å vippe opp hakedelen, mens de øvrige er helintegrerte – med fast hakebeskyttelse.

Tre av åtte MC-hjelmer oppfyller ikke de europeiske godkjenningskravene, viser en fersk test av MC-hjelmer utført av NAF og Testfakta i Sverige.

Forskningsinstituttet RISE har testet hjelmenes støtdempende egenskaper samt rotasjonsbeskyttelse, som ikke har vært utført i tidligere tester av MC-hjelmer.  Siden RISE forskningsinstitutt ikke har utstyr for denne type test, ble dette utført hos MIPS laboratorium i Täby. MIPS er en bedrift som forsker og utvikler beskyttelses-utstyr for rotasjonsbeskyttelse. Men testene ble utført av testgruppen fra RISE, som de øvrige testdisiplinene.

Støtdemping (ifølge standarden)

Hjelmenes støtdempende egenskaper testes mot deler av ECE-R22- standarden. To hjelmer av hvert merke er testet. En av hver modell hjelm ble testet i 20 minusgrader og ble testet mot flat overflate. Den andre ble testet i 50 plussgrader og ble testet mot skarp kant, tilsvarende fortauskant. Testen av hakedelen ble testet mot flatt underlag, ifølge standarden. Deretter ble hjelmene testet ifølge standarden, med fem slag på framside, siden, topp, bakside og hakedelen. Til sist ble hjelmene utsatt for ekstra slag imellom de andre slagpunktene på topp og side, for å se om noen hadde kompromisset med beskyttelsen på andre steder av hjelmen.

Dette klarte hjelmene bra, selv om det gikk rykter om at noen hadde svakheter med dette.

Ved testen ble den maksimale G-kraften på hodet målt, samt flere G-kraft-målinger over en viss tid – såkalt HIC (Head Injury Criteria).

Beskyttelse mot hoderotasjon - rotasjonsbelastning

Her ble hjelmene med testhode sluppet fra en høyde som tilsvarer en hastighet på 27 km/h mot ett skråplan på 45 grader for å simulere realistiske ulykker.

  • Skrått slag mot siden av hjelmen som simulerer et fall mot siden, alternativt om man blir på kjørt av en bil.
  • Skrått slag mot toppen av hjelmen som simulerer fall eller stup over styret mot bakken eller mot et annet større kjøretøy.
  • Skrått slag mot bakre delen av hodet. Eksempelvis påkjørsel bakfra.

Ved testene ble både G-kreftene som når hodet og størrelsen på hoderotasjon målt ved slagene (rotasjon- og -hastighetsrotasjon).

Alle måleresultatene ble deretter matet inn i et datasimuleringsprogram, som er utviklet av forskere på KTH, hvor en modell av menneskehjernen er brukt.

Dataprogrammet beregnet påvirkningen eller skaderisikoen på hjernen.

Belastningene i form av tøyning (skaderisiko) er et mål på hvor mye hjernevevet strekkes eller deformeres. Belastningen i det grå hjernevevet vises i prosent, og ut fra disse verdiene kan man bestemme risikoen for hjernerystelse, lettere hjerneskader og mer alvorlige hjerneskader.