Nyere målinger etter siste norm viser at bensinmotorene slipper ut mye uforbrente hydrokarboner, i form av polysykliske aromatiske hydrokarboner/PAH), og andre flytende og faste giftstoffer. Disse samler seg på overflaten til partiklene som slippes ut.

Dette er et problem. Partiklene som slippes ut er i utgangspunktet så små at de ifølge Heeb kan penetrere lungevev og gå over i blodbanen. Partiklene vil dermed levere de giftige stoffene til kroppen.

Forskerne påviste også at eksosen inneholder benzo-α-pyren, et PAH som blant annet også dannes når tobakk brennes, og er kreftfremkallende.

Europeiske biler kommer til å møte et strengere testregime de kommende årene, blant annet med måling av reelt utslipp fra kjøring på vei.

EU har satt ett nanogram per kubikkmeter som grenseverdien for det som kan kalles trygg luft.

Etter målinger var det 45 nanogram per kubikkmeter eksos fra dieselbilen. Den laveste verdien fra bensinbilene var 270 nanogram per kubikkmeter, og den høyeste 1700 nanogram per kubikkmeter.

Dieselbilen viste med andre ord langt mindre helseskadelig utslipp enn bensinbilene.

 

Dette avhjelpes etter hvert med å benytte partikkelfiltre også på bensinbilene.

Etter planen skal dette innføres på alle nye bensinbiler. Dette er etter Euro6.c normen.

Heldigvis går det fremover med nye og forbedrede motorer både for bensin og for diesel.

Men, på sikt er de nok begge ute av bildet, om enn kanskje ikke i det tempoet som våre myndigheter ønsker, og delvis forlanger.

 

Knut F.Jenssen

NAF Bodø og Omegn

(kilde- Teknisk ukeblad)