Det værserer en rekke oppfatninger omkring el.biler, bruk, utslipp etc.

Vi forsøker her å komme med en rekke faktaopplysninger.

Det alle kjøpere vet er at det er gode fordeler ved både kjøp og drift.

Kjøpet er subsidiert med lavere avgifter enn på andre biler.

I tillegg er der billigere drivstoff, stort sett fri eller billig parkering, null bompenger og fri ferge inntil videre, lavere årsavgift og billigere servise. En del av dette vil nok før eller senere, bli endret.

F.eks innførte Trondheim parkeringsavgift, og salget sank 21% umiddelbart.

I en spørreundersøkelse svarte 38% at fri parkering var hovedårsaken til deres kjøp av elbil.

Det totale salget av elbiler i Norge har for tiden flatet noe ut.

 

Bruksmessig er selvfølgelig elbilen billigere enn andre.

ADAC i Tyskland testet dette og regnet inn service i utgiftene.

Kostnad pr mil kjørt for en Golf elbil, drivstoff og andel service, kr 1,13

Golf bensinbil kr 7,02

Golf dieselbil kr 5,40

 

CO2-utslipp beregnet og omregnet til gram pr kWtime

Norskprodusert strøm 30 gram

Nordisk ” ” 170 gram

EU-blanding ” 510 gram

Beregninger er fra Transportøkonomisk institutt.

 

Elbilen sliter faktisk litt mere enn andre på asfalten da den har større vekt.

Av samme grunn sliter den også mere på bremser og dekk, og den virvler også opp like mye svevestøv.

I følge Daimler kommer 44,7% av elbilens CO2-utslipp fra produksjonen, mens en bensin- eller dieselbil har 18% . Totalt har en elbil 24% mindre CO2-utslipp enn en bensinbil, beregnet etter EU-strøm. Ved vannkraft er det 64% lavere.

 

Mange har spurt om hva som skjer med batteripakken etter hvert. Den resirkuleres, med pakkene er så forskjellige at de ikke kan behandles likt. Noen benyttes på ny etter utskifting av deler av pakken, mens andre lagres inntil videre som spesialavfall. Antallet er foreløpig lite, men er hurtig voksende.

Leverandørene av disse batteripakkene sier at i utgangspunktet vil de vare like lenge som bilen for øvrig. De fleste bilprodusentene gir da også en garanti på 8 år på batteriene.

 

Noe som også må tas samfunnsmessig med i regnestykket er at ved høyt nok antall elbiler vil det eksisterende strømnettet i Norge ikke lengre kunne forsyne bilene. Det må jo også bygges ut en mengde ladestasjoner. I mange borettslag er f.eks ikke akseptert lading i garasjene. Andre steder er bilfrie områder inn til byggene. Der må parkeringsplassene bestykkes med nok ladestasjoner.

Hovedfordelingsnettet må også bygges mye om, dersom ikke lading kun kan skje til forutbestemte tider og i varierende områder.

 

Elbilen har kommet for å bli, og er ganske nødvendig for å oppnå klimamålene i Norge, men der er en rekke faktorer som må vurderes og tas med i alla vurderinger.

(Kilder: Teknisk Ukeblad, ADAC, PDF, NVE, Norsk Elbilforening)

Knut F.Jenssen NAF Bodø og Omegn