VEISALTING er en uting sier mange , takk og pris sier andre, og så kommer fornuftens røst og sier «Redder liv»

Alle disse har rett!

For en urutinert sjåfør, kan det å kjøre på tilnærmet bar vei fra Tverlandet inn til sentrum , være utslagsgivende for å kunne kjøre. For en rutinert sjåfør er et godt, brøytet vinterføre den beste løsningen. For Statens Vegvesen er saltingen noe de er pålagt av Samferdselsdepartementet å utføre, for å opprettholde pålegget om å ha «bar vei». Det er deres valgte klassifisering av veien som avgjør!

 

Alle er enige om at denne strategien har ulemper. I overgangen før saltet har løst opp is og litt snø, så er det mange steder glatt føre før den bare veien kommer frem. I mellomtiden har alle sideveiene fått dratt inn over seg en god dose salt, og har blitt ekstremt glatte og slapsete et par hundre meter.

I tillegg vet alle at saltet forurenser, både frontrutene som må spyles ofte, alle kjøretøyene på veien, og i tillegg vegetasjonen langs veien og miljøet generelt.

 

Rustproblemet er også velkjent. Er man ikke flink med rustbehandling av bilen allerede fra nytt av, og ca hvert tredje år fremover, da gjør rusten stygge angrep.

Dette er selvfølgelig en sikkerhetsrisiko med skade på bremser og karosseri, og en uønsket kostnad og irritasjon, men hva kan vi gjøre?

Det bør i alle fall kunne legges frem statistikker som belyser om hensikten av barveisstrategien fungerer. Vegvesenet har jo ansvaret for at de veiene i Bodø som saltes holdes maksimalt åpne. Valgt fordi dette er forsyningsveier til flyplass, tog, ferger etc, altså kommunikasjonen inn og ut av byen.Dette er et viktig moment i vurderingen.

 

NAF har som innstilling at sikkerhet på veien er det viktigste, men tar ikke direkte stilling til hvordan dette oppnåes.

 

Knut F.Jenssen

NAF Bodø og omegn