Det var en gang, innerst i en fjord, nord i Europa hvor det bodde et fattig folk. Dette forlatte stedet hadde et navn, Christiania. I Christiania var det tungt å eksistere. Ikke alle hadde noe arbeid å gå til og de som hadde arbeid tjente lite. Det var de rike som hadde det godt i Christiania, de rike som eide fabrikker, kolonialforretning, hotell og andre bedrifter. Men det var også de rike som skaffet arbeid til de fattige, så det var respekt å spore når de rike turet frem i gatene med sine flotte karjoler med en eller flere hester til trekkraft og egne kusker. Man kunne se håpet om å være ”der” i blikket til de fattige.

Det var god plass, for det var bare de rike som hadde økonomi til slike fremkomstmidler. Men det skulle bedre seg for de fattige arbeiderne. For en dag stod den der, arbeidernes frelser, Arbeiderpartiet. Partiet for de som ikke hadde god økonomi eller var så heldige å ha arbeid, rett og slett arbeiderne.

De rikes parti Venstre og Høyre begynte å ane fare, med rette. Det ble satt i gang arbeidsstreik for å bedre arbeidsvilkår og bedre lønninger, arbeiderne ble organisert i arbeiderforeninger og smått om senn fikk arbeiderne bedre økonomi. Etter hvert var det ikke bare de rike som kom seg staslig frem i gatene, for arbeiderne var på fremmars, de var reddet av Arbeiderpartiet. Organisasjonen som gjorde det mulig for de fattige å gå til anskaffelse av Automobilen, fremkomstmidlet som gjorde at noen smarte herrer i Christiania samlet de stolte eiere i et forbund, Norges Automobilforbund.

Norges automobilforbund ble større og større og til slutt var de over hele landet. De ble sett på som en stor samfunnsaktør og ble hørt i mange sammenheng vedrørende Automobilen og veistandard. Ja også i radio, for de som hadde behov for å tømme sine frustrasjoner fra hverdagen gjennom Trafikk og Musikk, et NRK program for bilister med NAF innslag. Veitjenesten med de barskeste karer på to og fire hjul, var på fjelloverganger og langs kysten. De overnattet i telt med kjøretøyet rigget med lappesaker og andre remedier som fikk uheldige bilister videre når uhellet var ute.

Tilbake i Christiania, som nå heter Oslo, er det meste snudd opp ned, eller tilbake til fortiden om man ønsker. Arbeiderpartiet, som i sin tid var en organisasjon for arbeiderne, har snudd. De ønsker ikke lengre at den vanlige arbeider skal ha det som de rike. De ønsker at det igjen skal bli bedre plass til de rike i gatene, slik at de fattige igjen skal stå med store øyne å ønske at de var ”der” når de rike turer frem med sine elektrisk drevene automobiler. De rike som har råd til å passere alle bommer til alle døgnets tider uten å måtte tenke på økonomien, med egen privatsjåfør, er nok en gang vinnerne. Igjen må de fattige komme seg til arbeid i de rikes forretninger på annet vis. De kan gå, sykle eller kjøre kollektivt mens de rike tar seg frem på eget vis.

Det å bli straffet økonomisk for å ta seg til arbeid på morgenen og ettermiddagen er tydeligvis helt i tråd med politikernes rettferdighetssans. Det må man vist tåle for å få lov til å betale sin skatt med glede.

Oslo, med Arbeiderpartiet i spissen, hjulpet eller overkjørt, av Miljøpartiet de Grønne styrer denne landets hovedstad til å bli de rikes paradis. Arbeiderne er satt tilbake på gaten, blitt forklart at det er sundt å gå og sykle, men det gjelder ikke de rike. De trener på helsestudio når det passer. Parkeringsplasser blir fjernet i tusentall så det ikke skal bli for trangt for de som har god økonomi til å rekke sine avtale og møter. Og Arbeiderpartiet de Grønne koser seg. De er stolte over å ha klart det kunststykke å sette arbeiderne tilbake i tid sånn  ca. 100 år.

Men hvor ble det av Norges Automobilforbund som tidligere var en stor samfunnsaktør på vegne av bilisten?  Jo, de er der ennå men om ikke så stor samfunnsaktør for bilisten så representere de nå alle trafikanter. De barskeste karene i telt er borte, radioprogrammet for bilister er borte, og det meste dreier seg om sykkelstier i Oslo. Den gule NAF logoen har begynt å bli grønn og da blir vel også løven noe hesere. Kanskje det nå er Norges Automobilforbund som tøyler for mange hester i gatene så det blir vanskelig å sette fokus på det de fleste fortsatt forbinder med automobil, nemlig bilen, selv om automobil betyr å bevege seg.

Måtte vi alle vinne i lotto så bompenger og rushtidsavgift ikke betyr noe, så kan vi alle være som de rike å ikke måtte vente på den neste frelseren for arbeiderne. Men å satse på lotto som den nye frelseren for de fattige blir nok ingen fremtid. Vi får tro Arbeiderpartiet finner tilbake til sin opprinnelse, arbeiderne, at Miljøpartiet de Grønne kommer til fornuft og at Norges Automobilforbund saler av flere av sine hester så de igjen kan bli de barskeste i bransjen.

Med vennlig hilsen 

Styreleder

NAF Avd.Oslo og Omegn