NAF Oslo og Omegn har i overkant av 50.000 medlemmer.

Nedenfor nevnte problemstillinger er et resultat av våre medlemmer i Oslo og Omegns tilbakemeldinger, og når våre vedtekter fastslår at NAF er en medlemsstyrt organisasjon, så er lokalavdelingen forpliktet til å tale medlemmenes sak.

BEBOERPARKERING.

Beboerparkerings-ordningen burde i utgangspunktet være en god løsning, og prisen å betale for ordningen kr.3.000,-pr-år kunne være overkommelig og akseptabel hvis man fikk en parkeringsplass for pengene. Men du får ikke noen form for garanti for at du får noen parkeringsplass.

I alle andre sammenheng ville det være ulovlig å ta betalt for en vare du ikke får. Skal ordningen bli akseptert av brukerne, mener vi at prisen på hver enkelt beboerparkeringsplass, må reduseres vesentlig, og stå mer i forhold til hva folk virkelig får.

Bymiljøetaten skriver i brev til beboerne i aktuelle områder at beboerparkeringens-ordningen også er et middel til å redusere arbeidsreiseparkering. Bymiljøetaten har da selvfølgelig sett at ordningen vil føre til at det vil bli trangt om plassene, spesielt fordi el- bilene kan parker gratis på disse plassene, uavhengig om de bor i strøket eller ikke. I tillegg vil de få plassene som er ledige på dagtid (i normal arbeidstid) kunne benyttes som vanlige avgiftsparkeringsplasser, og da har man ikke klart å redusere arbeidsreiseparkeringen slik Bymiljøetaten har tenkt.

Utover dette er ordningen usosial, da med tanke på skiftarbeidere, og alle som jobber når vi andre sover.  Mange av disse kommer hjem kl. 05.00 til kl. 07.00 og da finnes det ikke ledigplasser. Da blir det hvileløs kjøring i distriktet for å finne en plass som ikke er der.

Bymiljøetaten har sagt at det ikke er noen menneskerett å ha bil i Oslo, men det er så langt ikke forbudt heller, og mange trenger bilen til levering av barn til barnehage, til trening og musikkøvelser for barn, samt til handling av nødvendige varer. Mange også bruke bil til jobbreisen.

I dag står de røde sykkelstiene tomme hele natten, mens bilen kjører rundt og rundt for å finne parkeringsplasser. Bymiljøetaten bør komme frem med et forslag hvor det er vekselbruk i sykkelfeltene. Eksempelvis parkering mellom kl.18.00 til kl. 07.00 morgenen etter.

Bymiljøetaten og Byplankontoret kan delvis skylde seg selv for mangler på parkeringsplasser utenfor gatenivå i Oslo, spesielt i områder med nye boliger. Når man bygger nye boliger med en garasjefaktor på 0,6 i forhold til antall leiligheter. Men plutselig er det noe som skurrer, OBOS bruker helsides annonser i Aftenposten til å tilby ledige oppvarmede garasjeplasser eksempelvis på Etterstad for den nette pris av Kr. 200.000,-  pluss månedlige felleskostnader/husleie på kr. 200,- Bygger man ikke etter faktor 0,6 allikevel?

Det er så langt ikke tatt hensyn til parkeringsplasser for bildelingsselskap, en ordning som Bymiljøetaten tror vil øke. Imidlertid foreslår byrådet at medlemmer av bildelingsselskap også skal få beboerparkeringskort, og at de da får mulighet til å parkere på alle beboerparkeringer i hele Oslo, ikke som de med «standard» beboerparkeringskort, som bare kan parkere i sitt bostedsområde. Her kunne vi tenke oss at de ledige parkeringsplassene i nye boliger kunne benyttes til bildelingsparkering.

Bjerke Bydel har i sitt møte torsdag 1. februar diskutert beboerparkering, uten å si noen ting om hvordan de tenker å foreslå ordningen. Byrådslederen er skeptisk til vare og lastebiler, og tenker mest på skolevei. Vare og lastebiler er ønsket vekk.

HÅNDTVERKERPARKERING.

Hva har Bymiljøetaten tenkt på når det gjelder parkering for håndverkere, spesielt innenfor Ring 1? Så langt vi er kjent med finnes det ikke parkeringsplasser innenfor Ring 1 hvor parkeringstiden er lenger en 2 timer, med unntak av i parkeringshus, men der er prisen kr. 3o,- pr. påbegynt halvtime, og i parkeringshus er det forbudt med tilhenger. I mange tilfeller er parkeringshus ikke aktuelle for håndverkere som har med seg materiell som vil være umulig å bære med seg gjennom gatene. I dag er det slik at noen av disse selskapene fakturerer sine kunder for de parkeringsbøtene de får. Her må Bymiljøetaten være villige til å imøtekomme håndverkerne. Problemet kan bli at flere håndverkerne nekter å ta oppdrag innenfor Ring 1.

Vi ønsker at bymiljøetaten etablerer soner i sentrum beregnet for håndtverkerbiler, gjerne med synlige parkeringskort, og med parkeringspriser som bransjene kan leve med.

 I Aftenpostens 7. februar om Oslo BY uttaler NHO at situasjonen for håndverkerne er bekymringsfull. De har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer om fremkommelighet og varelevering i Oslo sentrum. Ni av ti som leverer varer innenfor Ring 1 sier at situasjonen er vanskelig.

 97 % opplever at det er vanskelig å finne parkering på oppdrag i sentrum. Borttauing og bøter er dagligdags.

YTTERLIG FJERNING AV AVGIFTSFRIE PARKERINGSPLASSER.

Bymiljøetaten/media har varslet at det vil bli endret status på tusener av avgiftsfrie parkeringsplasser, fra å være avgiftsfrie til å bli avgiftsbelagte. Sannsynligheten her er at flere bydeler blir pålagt beboerparkering. Her har Bymiljøetaten et informasjonsansvar. Hvilke bydeler/ områder skal avgifts- legges, og hvile får beholde sine avgiftsfrie? Hvor mange parkeringsplasser er fjernet etter at det nye Byrådet begynte sin kamp mot bilene?  Tallene er sprikende, noen skriver 2000 andre har sagt at fremtidige mål er vesentlig høyere.

Byrådet startet bombastisk med forbud om bilkjøring innenfor Ring 1. Dette har de nå lempet på, på grunn av at det var umulig å gjennomføre. Nå ser det ut som om målet er å avgiftlegge/fjerne parkeringsplasser i hele Oslo regionen.

Nå er det engang slik at varer og tjenester som vi trenger i vår by hver eneste dag ikke kan leveres med sykkel, slik byrådet muligens tror. Beboerne i Oslo må kunne akseptere at lastebiler og varebiler har en plass i Oslo By, og kan ikke som noen ønsker kjøre ut av byen for å parker der.  Bomavgiftene for yrkeskjøretøy er for høy som den er, og ville bli umulig å betjene om bilen måtte ut av byen etter endt oppdrag, og inn igjen for å levere nye tjenester. Byrådet har etablert slagordet «Bedre Byliv», eller var det «Bilfritt Byliv» eller var det begge deler? Når man etablerte ovennevnte så var vel hensikten at man skulle beholde restauranter og forretninger i indre by, men tydelig vis ikke tenkt på at restauranter og øvrige bedrifter/forretninger trenger varer.

Normalt iverksetter man en konsekvensanalyse når man skal gjøre store endringer, men vi tror den har vært fraværende når det gjelder fjerning av parkeringsplasser og vanvittig økning av avgifter.

Terje A. Bjørnstad

Politikk og Samferdselgruppen

 

Ilsustrasjons foto:  Olivia Knudsen Aftenposten