Det startet bra med syv minutter obligatorisk treningsomgang, der Johansen satte standarden ganske tidlig. På nesten utslitte treningsdekk satte han bestetid, og resten av dagen så lovende ut.

Fra Pole Position dro Johansen rett i tet da startsignalet gikk, og var siden aldri truet. Han kjørte styggfort, og vant heatet med mer enn 13 sekunder etter omgangens tolv runder, og ble applaudert ved målgang. I andre innledende omgang gjorde han en knallstart og stakk rett i tet, for så å øke ledelsen videre, men etter cirka ni runder mistet han farta og det så ut til at clutchen begynte å takke for seg. Han måtte kjøre til siden og parkere, og ble stående uplassert i andre omgang. Likevel fikk han andre startsport i finalen, etter å ha vunnet tidkjøringen.

Så var det feilsøking, og Johansen var sikker på at det var gåen clutch. Men – den gang ei: Det viste seg at drevet på bakakselen hadde løsnet og forskjøvet seg sideveis, slik at kjedet ble liggende skjevt på drevet og strukket skjevt. I tillegg hadde det løsnede drevet dratt med seg sporkilen, slik at når det ble gitt gass sluret dette på bakakselen. Resultat: Ny bakaksel, nytt kjede og nytt drev. Og med intens jobbing stod karten kjøreklar til finalen.

Johansen hadde igjen den raskeste starten, men ble tvunget inn på andreplass. Her ble han liggende i de første tre rundene av finalens 15, og begynte fra første meter å stresse lederen til å gjøre feil, og i fjerde runde ble trykket for stort, så Johansen stakk raskt forbi. Siden økte han ledelsen med trygg avstand og kjørte inn til en trygg seier.