Kort fortalt:
- Som skadelidt kan du i noen tilfeller kreve at forsikringsselskapet dekker rimelige og nødvendige utgifter.
- Du kan ha krav på erstatning dersom en skade vesentlig påvirker livsutfoldelse.
- Ved noen skader kan du også få dekket fremtidig inntektstap.
Hva skal til for å få erstatning?
For at du skal ha krav på erstatning må følgende grunnleggende vilkår være oppfylt:
- Det må foreligge et ansvarsgrunnlag.
- Det må foreligge årsakssammenheng mellom ulykken og de skadene du er påført.
- Det må foreligge et økonomisk tap
Husk at det er du som skadelidt som har bevisbyrden for at det foreligger et økonomisk tap og må dokumentere ditt krav. Det er derfor viktig at kvitteringer og annen dokumentasjon av tapet tas vare på.
Beregningen av erstatningskrav er krevende, hvor særskilte beregningsprogram benyttes. Vi i NAF Advokat har erfaring med dette og kan bistå deg i oppgjøret.
De enkelte erstatningspostene
1. Menerstatning
Hvis uhellet medfører en varig og vesentlig medisinsk skade vil du ha krav på menerstatning. Dette er en erstatning for tapt livsutfoldelse.
For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Denne medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig, og invaliditetsgraden vil først kunne fastsettes etter at skaden har stabilisert seg. I mange tilfeller vil det først være tilfelle to til tre år etter ulykken.
Menerstatningen er en standardisert erstatning basert på størrelsen på den medisinske invaliditeten.
2. Påførte og fremtidige merutgifter
Som skadelidt vil du kunne kreve at alle rimelige og nødvendige utgifter som følge av uhellet erstattes. Påførte utgifter dekkes underveis i saksbehandlingen. Når saken avsluttes beregnes også hva som vil komme av fremtidige utgifter som følge av skaden.
De vanligste utgiftene etter en personskade er utgifter til lege, behandling, transport og medisiner. Ved alvorlige skader kan det også oppstå utgifter til tekniske hjelpemidler, ombygging av bolig eller pleie.
Erstatningen er et supplement til ytelser fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Det er derfor viktig å undersøke hva som dekkes hos trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter, for eksempel kommunenes pleie- og omsorgsetat før det fremmes et krav om dekning av utgifter fra forsikringsselskapet.
3. Påført og fremtidig inntektstap.
Medfører personskaden redusert evne til å arbeide, har du som skadelidt krav på å få dekket den delen av inntektsreduksjonen som ikke dekkes av folketrygden.
Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap, og det fremtidige inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp.
Eventuelt tap etter dette beregnes som fremtidig inntektstap. I beregningen av det fremtidige inntektstapet ser en hen til hva som ville være den mest sannsynlige utviklingen, med tanke på jobb, inntektsutvikling og karriere. Fremtidig inntektstap kan normalt dekkes fram til pensjonsalder ved 67 år. Du kan også ha krav på å få erstattet tap av fremtidig pensjonsinntekter.
For barn under 16 år er det særlige regler for fremtidig inntektstap.
4. Skatteulempe
Erstatning for fremtidig inntektstap og fremtidige utgifter er skattefrie. Det vil imidlertid påløpe skatt på renteinntekter og formue i fremtiden. Skadelidte skal ha erstattet denne såkalte skatteulempen.
5. Tap av evner til egeninnsats i hjemmet – påført og fremtidig
I den grad du ikke lenger klarer å utføre arbeid i hjemmet, som for eksempel rengjøring, vedlikehold av bolig, snømåking, hagearbeid, husmaling og lignende, har du også krav på en kompensasjon for dette.
Her skal en merke seg at skadelidte har en generell tapsbegrensningsplikt og de offentlige ordningene som finnes må benytte før det fremmes krav mot forsikringsselskapet. Enn videre må nok også eventuelle familiemedlemmer måtte ta noe ekstra ansvar når skaden har skjedd, og at ikke at ethvert tap av hjemervervsevnen kan dekkes.
6. Oppreisning
Oppreisning kan tilkjennes uavhengig av om skadelidte får annen type erstatning der hvor skadevolder særlig er å klandre for hendelsen. Dette er en symbolsk kompensasjon for skader og smerte av såkalt ikke-økonomisk art («tort og svie»).
Det er et krav for å få oppreisning at skaden er skjedd ved forsett eller ved grov uaktsomhet.
Oppreisningen utmåles etter rettens skjønn og fastsettes til en engangssum. Momenter i vurderingen av grunnlaget og utmålingen av oppreisning vil være den utviste skyldgraden og partenes økonomi.
