”Du kan holde på et langt liv og det er fremdeles mye ugjort i dette landet.”

”Hvis du bevisst velger en retning, så får du et artig tverrsnitt av det meste.”

Med rundt 100 reisedøgn i året, er det liten tvil om at redaktøren av NAF Veibok, Per Roger Lauritzen (62), elsker jobben sin med hele Norge som arbeidsplass.

Siden 1928 har NAF Veibok uten tvil vært Norges største og mest leste oppslagsverk om forholdene langs norske veier. Veiboka er et samarbeid med alle landets kommuner, alle NAF foreninger og mange gode kontaktpersoner.

NAF samarbeider med Norsk Friluftsliv, som har hjulpet til med å plukke ut det beste innenfor friluftsliv i hver kommune, og Norsk Kulturarv, som utroper hva som er hel ved i de ulike kommunene. Når det nærmer seg ny bok, kommer det noen tusen nye bidrag inn. Som igjen blir redigert og foredlet inn i en ny bok, av Per Roger.

Enmanns redaksjon

På tross av at Veiboka er et stadig tilbakevendende oppslagsverk, så er det, tro det eller ei, kun en i redaksjonen. Per Roger, opprinnelig fra Sandefjord, men bosatt i Asker, redigerer alt stoffet.

- Jeg bruker masse tid rundt omkring på norske veier når jeg jobber med innsamlingen. Mange sier at jeg er lommekjent i hele landet, men jeg er nok ikke det. Dette landet er så innmari kronglete at desto flere steder jeg kommer, desto flere steder oppdager jeg at jeg ikke har vært før. Du kan holde på et langt liv og det er fremdeles mye ugjort i dette landet. I fjor hadde jeg 80 døgn i bobil. Det er praktisk når du sitter i sprutregn på Saltfjellet og du egentlig skal ha et solskinnsbilde. Da er det bedre å sitte i en bobil og skrive enn å sitte i et telt, ler redaktøren.

Hovedhensikten med Veiboka er å gi deg gode grunner til å stoppe opp og lære deg hva som er vakkert og interessant i dette landet. I underkant av 30000 steder er omtalt i boka med info om hva du kan se og oppleve.

- Hovedjobben min er å få dette til å henge sammen, sier Per Roger.
Veiboka ligger og digitalt. Mye av stoffet brukes også i NAFs ruteplanlegger, hvor du kan gå inn og be om veibeskrivelse og ting du vil se underveis, av attraksjoner, vakre utsikter, friluftsliv og kulturminner.

Et naturlig valg

Interessen for Norge og for friluftsliv meldte seg tidlig! Unge Per Roger begynte som hyttevakt på Olavsbø midt i Jotunheimen da han var 15 år.

- Det var en knallstart. Så ble jeg bestyrer av en DNT hytte, Nørstedalssæter, i Luster kommune, innerst i Sognefjellet, som 17 åring.

Planen var egentlig å bli jurist. Men skjebnen ville det slik at juridisk fakultet lå på andre siden av gaten der DNT hadde hovedkontor.
- Jeg ble tidlig kjent med den norske fjellføreren, Claus Helberg, en halvgud i DNT miljøet. Æresmedlem, dronningens turfører i mange år og tungtvannsabotør. Han mente at unge Lauritzen kunne brukes til noe annet enn jurist. Ofte ble jeg invitert bort dit på lunsj, og hver gang jeg kom dit så spurte Helberg om jeg ikke kunne reise opp i Breheimen eller Rondane eller et eller annet sted og legge ut en bro, merke ei rute eller male ei hytte. Etter å ha vært på juridisk fakultet i seks måneder, så hadde jeg vært fire av dem i fjellet for DNT, så studieprogresjonen var ganske dårlig. Så en dag sier Helberg: ” Per Roger, vi vet begge at det ikke blir noen jurist av deg. Kan ikke du begynne her med en gang.” Så ble jeg inspektør i DNT. Det var jeg i mange år, med ansvaret for alle selvbetjente og ubetjente hyttene i Sør-Norge.

Klatreulykke endret kurs

Per Roger har vært i fjellet hele livet, på fjelltopper, fjellturer og klatret i fjellvegger. Men klatringen fikk en brå slutt.

- Jeg klarte å dra ut en pinakkel i Kolsåstoppen og datt ned sammen med en bråte med stein og knakk ryggen. Da måtte jeg finne på noe annet enn å fly rundt med tung ryggsekk.

Per Roger hadde skrevet en del for bladet til DNT: Fjell og Vidde , og etter klatreulykken opprettet de en stilling til han som redaksjonssekretær. Etterhvert ble han redaktør, og så Informasjonssjef.

Ferdig med kontorjobb

Per Roger jobbet en mannsalder i DNT og var egentlig ferdig med kontor og arbeidstid. Etter 34 år i DNT hadde han bestemt seg for å jobbe frilans og leve av å skrive bøker.

- Det er det jeg har brukt mye tid på de siste åra. Så ringte de fra NAF og spurte om jeg kunne tenke meg å redigere veiboka. ”Ja, det har jeg alltid drømt om”, svarte jeg, men jeg er ferdig med kontorer. Da sa de at jeg kunne ha kontor hvor jeg ville og arbeidstid når jeg ville, bare jeg lagde Veiboka, og da ble det sånn. Jeg har en fri rolle til å planlegge bøker, artikler og ruteplanlegger. Det er veldig fint, sier Per Roger, som også har skrevet en rekke andre bøker.

Blant annet en bok om Norges beste padleturer. - Jeg er fasinert av padling og innsjøer og elver og har brukt mye tid på å padle. Det er alltid greit å ha en unnskyldning overfor familien. Og bare reise på tur er liksom ikke helt stuereint, men når jeg er ute for på drive research, da er det annerledes, sier han spøkefullt, og går inn i sitt 50. år som aktiv padler.

- Jeg samler på kommuner. Nå har jeg passert 400 kommuner jeg har padlet i. Når du først skal drive med noe meningsløst, så er det fint, ler han.

Fyr og reinsdyr

Han har og skrevet om fyrstasjoner.
- En hobby skal du ha, ler han.

For NAF har han og skrevet: Norges beste utsikter, Norges beste omveier, om Norges beste serveringssteder og om de nasjonale turistveiene.

De siste åra har han brukt mye tid på reinsdyr.
- Jeg er så fasinert av reinsdyr. Det er utrolig fasinerende urtidsdyr. De flyter gjennom terrenget. Jeg har vært mye i Jotunheimen med Lom tamreinlag. En av de fineste jobbene jeg kan tenke meg må være å være reinsgjeter, sier han.

Norge under fingerspissene

Per Roger har kone og tre barn og elsker å være på tur. Han har med andre ord
ikke store fritidsproblemer.
- Jeg reiser aller mest i Norge. Men nylig ble jeg med kona til Berlin mot at jeg fikk besøke fyrtårn på Østersjøkysten. Jeg samler på fyr, og da besøkte jeg 15 tyske fyr. I sommerferier har vi samlet på de ytterste veiene i Europa. Da vi var nygifte begynte vi å kjøre den ytterste veien Norge rundt. Det ble mange ferjeturer. Det var fasinerende. Den gang jobbet jeg i fjellet, så feriene var ved kysten. Vi brukte tre somre på å kjøre Norge rundt. Siden har vi fortsatt ytterste vei i Europa. Hvis du bevisst velger en retning, så får du et artig tverrsnitt av det meste. Det skal vi fortsette med. Kona har store planer om Normandie-kysten i sommer. Vi har adoptert barn fra tre forskjellige verdensdeler, så vi har og brukt mye tid til å reise i de forskjellige landene til ungene våre; Etiopia. Kina, Colombia.

Veiboka i stadig utvikling

Per Roger lever og ånder for turer og opplevelser Norge har å by på og syns det er veldig morsomt å drive med veiboka.

- Veiboka trenger ikke internett-tilkobling. Mange setter pris på det. NAF jobber med masse planer rundt hvordan man kan bruke innholdet fra Veiboka på nye plattformer, og jeg syns det er kjempespennende å være med på. Uansett hvordan man snur og vender på seg, så er man avhengig av innhold. Man kan gjøre mye fancy, men du er avhengig av et innhold som holder mål, avslutter veibokredaktøren.