NAFs utgangspunkt er at transport – i betydningen mobilitet – er et gode og en nødvendighet både for samfunnsutviklingen og for enkeltmennesket. Dette er også vårt utgangspunkt når vi her vil kommentere transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) for årene 2014 – 2023. NAFs uttalelse omfatter ikke Kystverket og Avinor sin del v planforslaget.

NAFs hovedbudskap

Transportetatenes forslag til NTP er på mange måter en sterk bekymringsmelding over tilstanden og framtidsutsiktene for norsk infrastruktur og samferdsel. Det er tydelig at vi står overfor formidable utfordringer knyttet til fremtidige behov. Dette må tas på alvor. Samtidig pekes det i forslaget på løsninger for hvordan utfordringene og behovene kan imøtekommes på en tilfredsstillende måte, hvilket er positivt.

For det første mener etatene at det er mulig å innhente etterslepet på riksveiene slik at forfallet er eliminert innen 15 – 20 år, avhengig av planrammen. Dette er en forbedring fra forrige NTP, og selv om NAF har etterlyst en forpliktende plan på hvordan etterslepet skal elimineres på 10 år, så velger vi å være optimistiske på infrastrukturens vegne over 15-årsperspektivet.

For det andre mener etatene at det lar seg gjøre å få et fullt utbygd riksveinett innen 20 år dersom to forutsetninger innfris: effektiv planlegging og forutsigbar, langsiktig finansiering. Norge kan få et mer moderne riksveinett innen overskuelig framtid – men det krever grep som fordrer bredt politisk forlik også på tvers av forvaltningsnivåer.

Etatene mener at IC-triangelet på Østlandet kan realiseres på drøye 10 år. NAF viser til Klimaforliket som sier at regjeringen i kommende NTP skal vise en fremdriftsplan med tidfesting av når de ulike delstrekningene skal stå ferdig. Vi forventer et ambisjonsnivå som imøtekommer hva etatene mener er mulig gjennomføringstid, altså et ti års perspektiv.

NAF viser til kapittel 3.8 Gjennomføringsevne. NAF vil på det sterkeste oppfordre Regjeringen og Stortinget til å lytte til fagetatene når de peker på hvilke grep som er nødvendige og hvilke virkemidler etatene trenger for å utvikle infrastrukturen i Norge til det nivået landet trenger.

Videre viser vi til kapittel 8.5 Risikovurdering av måloppnåelse, hvor kostnadsøkninger vurderes som den største risikofaktoren med alvorlige konsekvenser for måloppnåelse. Her går det også frem at manglende effektivitet i planleggings- og beslutningsprosessene samt kapasitet og kompetanse er risikoområder, og at konsekvensene ved ikke-forbedring på disse områdene vil virke kostnadsdrivende. NAF mener det er avgjørende at besluttende og bevilgende myndigheter foretar nødvendige systemendringer slik at risikoen for kostnadsvekst reduseres betraktelig. NAF er bekymret for at kostnadsøkninger vil spise opp økte bevilgninger dersom ikke systemet forbedres, noe vi til en viss grad har sett i den foregående fireårsperioden. Vi henviser igjen til kapittel 3.8 Gjennomføringsevne.