Selv om NAF ser at bevilgningene til hovedveiene har økt de siste årene, er vi utålmodige. Det tar nemlig tid før folk ser klare forbedringer på sine hverdagsreiser. Det er et enormt forfall på veiene våre som det tar tid å rette opp.

Det er for mange en fattig trøst at hovedveiene bygges ut, når fylkes- og lokalveiene råtner på rot. Det handler om mangel på asfaltering, hull og sprekker og frykt for skred. NAFs medlemmer sier at det aller viktigste er å få bedre vedlikehold av veiene, ikke nødvendigvis å bygge flunkende nye.

NAF jobber for at det satses bredt på trafikksikkerhetstiltak på veinettet. Vi bruker begrepet «tilgivende vei». Det bygger på en forståelse for at mennesker er bare mennesker, og at mennesker innimellom gjør feil. Da må veiene våre være bygget slik at et lite uhell ikke blir en stor ulykke.

Derfor trenger vi:

Flere midtdelere og «romlefelt»

Et av de viktigste og mest effektive tiltakene på veinettet er midtdelere som fysisk skiller møtende trafikk slik at man unngår møteulykker.

Et alternativ til midtdelere kan være et bredt oppmerket midtfelt med rumlepartier som varsler bilfører når man er i ferd med å krysse midtstripen.

Ryddet sideterreng

Når det gjelder utforkjøringer, så er det viktig at sideterrenget er ryddet. Det vil si at man minimerer risikoen for å treffe fjell, stein, trær og lignende dersom man havner utenfor veibanen. Å fjerne trær i veikanten vil også gi deg bedre mulighet til å oppdage elg og annet vilt i tide.

Det blir også mer og mer vanlig å montere ettergivende lyktestolper, veiskilt og autovern slik at de fysiske kreftene ved et sammenstøt blir mildere.

God belysning, skilting og oppmerking

Tydelig veimerking både ved hjelp av skilting og oppmerking i selve veibanen er viktig, spesielt inn mot rundkjøringer og kryss, og ved på- og avkjørsler på veier med mye trafikk. God veibelysning er også svært viktig.

Fotgjengere og syklister trenger trygge omgivelser

For fotgjengere, syklister og bilister er det en klar fordel om de ulike trafikantgruppene er adskilt.

Gang- og sykkelveier langs veier med stor trafikk skaper trygghet og færre møtepunkter mellom harde og myke trafikanter.

Der hvor det er lagt opp til at syklister kan sykle fort, bør også syklister og fotgjengere være adskilte. Det er flere farlige situasjoner som kan oppstå ved at en syklist møter på barnevogner, hunder i bånd og barn på gangstien.

Der myke trafikanter må krysse veier med tett trafikk, er det en fordel med enten over- eller underganger, lysregulerte overganger eller i det minste hvileøyer for fotgjengerne halvveis over veien.

Godt opplyste fotgjengeroverganger bør være selvsagt.