Mangelen på tilgjengelighet og lav frekvens på lokale kollektivtilbud gjør det ofte nødvendig å bruke bil i starten av en reise. Mangelen på, dårlig plasseringer, få og i noen tilfeller dyre innfartsparkeringsplasser underveis gjør det nødvendig å fullføre turen inn til sentrum med bil.

NAF ønsker å gjøre noe med dette for å sikre trafikantene og byene bedre fremkommelighet, bedre miljø og en opplevelsen av økt nytte.

NAF har derfor utarbeidet et sett prinsipper til hvordan innfartsparkeringsplasser bør/må utformes og lokaliseres for at de skal være så attraktive å bruke for bilister som mulig.

  • Det skal være høy frekvens på kollektivtrafikken til og fra innfartsparkeringen
  • Det skal være nok P-plasser
  • Det skal være flere innfartsparkeringer langs samme hovedfartsåre inn til de største byene
  • Det skal settes opp sanntidsinformasjonsskilt langs hovedårene inn til byene (bilde)
  • Det skal være kortest mulig kjørevei fra riksveier eller hovedfartsårer til innfartsparkeringen
  • Det skal være kortest mulig avstand mellom innfartsparkeringen og tog-, bussholdeplass
  • Innfartsparkeringen ytterst i den innerste kollektivsonen bør ha størst kapasitet. Alternativt bør den innerste bysones takst utvides til å også gjelde av parkeringsplassene på innfartsparkeringen utenfor sentrumsonen
  • Det skal være gratis å parkere
  • Det må i størst mulig grad bygges sammenhengende kollektivfelt inn til sentrum
  • Det må vurderes vakthold på parkeringsplassene
  • Innfartsparkeringen skal også ha plasser for sykler

Generelt verdsetter bilister tid høyere enn kollektivreisende. Det kollektives konkurransekraft må derfor økes uten at alternativet svekkes i kvalitet får å gi økt samfunnsnytte. For at flere skal velge kollektivt må derfor samlet reisetid ned 

Finansiering
For å få nok p-plasser bør veieier finansiere innfartsparkeringsplassene. Det er viktig at veieier som sparer på bygging av innfartsparkering må finansiere p-plassene. Alle som parkerer  bilen istedenfor å kjøre inn til sentrum vil medføre mindre slitasje. Ettersom veiene bør bygges ut med 10-15 års mellomrom, vil man med en tilstrekkelig og riktig satsning på innfartsparkeringsplasser kanskje kunne hoppe over en utbygging. Da vil en storsatsning på innfartsparkeringsplasser ikke bare være en besparelse for miljø, men også for offentlige budsjetter.