Dette er en kronikk fra NAF publisert i Aftenposten 2. november 2020

Det er ingen tvil om at momsfritaket på elbiler virker. I september var 62 prosent av alle nye biler hel-elektriske. En ny elbil til 400.000 kroner sparer forbrukeren for 100.000 kroner i moms til staten. 

I Finansdepartementet stiger imidlertid panikken med andelen elbiler. I 2020 dreier momsfritaket seg om rundt 11 milliarder kroner. Det er tre operabygg. Til neste år blir det fire. 

Hvor lenge varer det? 

Alle politikere er enige om at momsfritaket ikke varer evig. Spørsmålet er hvor lenge det varer - når får elbilene moms? Svaret på dette spørsmålet er viktig for alle som lurer på å bytte bil de nærmeste årene. 

I disse dager skriver partiene sine programutkast, med den politikken som vil bestemme statsbudsjettene i neste stortingsperiode, fra 2022 og utover: 

2022 er for tidlig

Arbeiderpartiet skriver at de vil gradvis redusere fordelene på de dyreste elbilene og øke CO₂-komponenten for nye bensin- og dieselbiler. 

Høyre vil «gradvis trappe ned el-bilfordelene, i første omgang på de dyreste elbilene, men sørge for at det alltid skal lønne seg å kjøpe lav- og nullutslippsbiler». 

At begge partiene vil fase inn moms og ta de dyreste elbilene først, er i tråd med NAFs syn. Men 2022 er for tidlig.  

2025 er fortsatt målet

En viktig grunn til at moms ikke bør komme for tidlig, er det såkalte 2025-målet. Det er året politikerne har satt som mål at alle nye biler skal være nullutslippsbiler, i praksis elbiler. 

For hva skjer egentlig når man avgiftsbelegger den bilen man vil at alle skal kjøpe? Jo, da må man avgiftsbelegge i enda større grad den bilen man vil forbrukeren ikke skal kjøpe. Enhver for tidlig momsøkning på elbiler vil føre til at politikerne vil måtte øke avgiftene på bensin- og dieselbiler også. 

Det er slik man må forstå Høyre når de skriver at «det alltid skal lønne seg å kjøpe lav- og nullutslippsbiler». 

Utvalget er for dårlig

For forbrukeren er utvalget av elbiler fortsatt for dårlig. Tall fra EU viser at modellutvalget for elektriske biler ikke tar seg skikkelig opp før fra 2024 og utover. Frem til da er det utvalget av ladbare hybrider som kommer til å ha den største veksten. 

SUV-er, stasjonsvogner og biler med hengerfeste er populære i Norge. Audi E-tron er blitt en salgsvinner fordi den er omtrent enerådende som elektrisk SUV. Prisen er imidlertid langt fra folkelig. 

Skaper en avgiftsspiral 

Tiden jobber for elbilen. I en fersk NAF-rapport viser vi til regnestykker fra regjeringens egne fagetater, gjort i forbindelse med Klimakur 2030: 

De små elbilene får såkalt prisparitet - at de koster omtrent det samme som tilsvarende bensin- og dieselbiler - fra 2022. 

De store elbilene, med større batterier og lenger rekkevidde, når ikke prisparitet før i 2024/2025. 

Utfordringen ved å innføre moms på elbiler allerede fra 2022 er at prisen på elbil henger sammen med rekkevidde. Det er de dyreste bilene som har den rekkevidden som folk flest sier de trenger. Det er rundt 500 kilometer eller mer. 

Derfor er NAF bekymret når flere partier ønsker å innfase moms på elbiler allerede fra 2022. Det er for tidlig, fordi det skaper en avgiftsspiral på alle biler - ikke bare elbilen.