I dagens situasjon må likevel våre medlemmer forholde seg til ordningen. Ved siden av å jobbe for at bompengeinnkreving avvikles, må derfor NAF også jobbe for å gjøre dagens system «best mulig».

NAF mener at følgende må legges til grunn for bompengeinnkreving:

  • Nytteprinsippet alltid skal ligge til grunn dvs. at den som betaler skal ha nytte, og den som har nytte skal betale
  • Det skal ikke kreves inn bompenger før prosjektet er ferdigstilt og tas i bruk.
  • Det er kun byggekostnadene som kan brukerfinansieres.
  • Det bør finnes alternative avgiftsfrie veier til en brukerfinansiert strekning.
  • Alle bompengeselskapene bør samles til ett statlig selskap.
  • Andelen bompenger i et prosjekt skal være maks 50%.
  • Det er Stortinget som skal ta den endelige avgjørelsen om et prosjekt skal brukerfinansieres.
  • Bompenger må sees i sammenheng med det totale avgiftsnivået knyttet til transport.

Vei er et offentlig ansvar
Veglovens § 20 pålegger stat, fylkeskommune og kommune ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av veinettet. Myndighetene har i flere år benyttet seg av muligheten for unntak fra Vegloven. Retningslinjene for bompengefinansiering brytes ofte, eksempelvis ved at innkrevingsperioden forlenges eller at det benyttes forhåndsinnkreving. Dette svekker brukernes rettigheter og vanner ut tillitten til inngåtte avtaler.

Hvem skal betale når?
Nytteprinsippet, at den som betaler skal ha nytte og den som har nytte skal betale, er utgangspunktet for all aksept av bompengeinnkreving.

  • Etterinnkreving er en selvfølgelig konsekvens av nytteprinsippet da brukerne må sikres mot innkreving dersom prosjektet forsinkes pga byggtekniske problemer eller politiske prosesser.
  • Forhåndsinnkreving skal ikke forekomme da dette gir svært dårlige forbrukerrettigheter ved at brukerne ikke har noen garanti for at pengene de betaler inn faktisk vil komme til nytte der innkrevingen skjer.
  • For bypakker kan paralellinnkreving godtas så lenge det foreligger godkjente planer for hoveddelen av utbyggingene og at anleggsarbeidet er i gang.

Hvem skal betale hva?
Veibrukerne betaler mer enn selve kostnaden for bygging av veien. NAF vil derfor presisere at kostnader knyttet til planlegging, eiendomserverv, opprettelse og drift av bompengeselskap og lignende bør dekkes av det offentlige. Brukerne skal kun betale en forhåndsbestemt brøk av hva utbyggingen har kostet, og bør heller ikke bære hele rentekostnaden på bompengeselskapets låneopptak.

Bruk av offentlig vei bør i utganspunktet være et fritt gode som er tilgjengelig for alle. Transport og mobilitet er en forutsetning for samfunnsutviklingen. Et veibyggingsprosjekt vil ha positive ringvirkninger, og skape nytte for flere enn de som er direkte brukere av prosjektet. Finansieringsansvaret for nødvendig utvikling av offentlig vei må derfor ikke overlates til brukerne. Prinsippet i vegloven om at det er veieiers ansvar å finansiere og utvikle infrastruktur må ligge til grunn, og derfor må ikke brukerfinansiering overstige bevilgningene fra det offentlige i de enkelte prosjektene. Så langt det lar seg gjøre ut fra de geografiske forhold, skal det finnes en alternativ betalingsfri rute som trafikantene kan benytte dersom de ønsker det.

Ett statlig selskap bør stå for all innkreving av bompenger
Alle bompengeselskapene bør samles til ett statlig selskap for å minimere administrasjonskostnadene knyttet til opprettelse og drift, bedre forbrukerrettighetene og gjøre det enklere for brukerne å finne informasjon. Ett statlig selskap for all innkreving av bompenger vil også bedre statens mulighet til å ha et fullstendig bilde over omfanget og utviklingen til enhver tid, og selskapet bør kunne få lån enten rentefritt eller til svært lav rente av staten selv.

Bompenger er å anse som en bruksavgift
NAF mener at bompenger og andre kilder til brukerfinansiering av infrastruktur (f.eks lokale drivstoffavgifter) er en del av de samlete bruksavgiftene for bil. Derfor må omfanget av brukerfinansiert infrastruktur sees i sammenheng med andre avgifter knyttet til bilhold og bilbruk, og tilpasses dette. Det er Stortinget som bestemmer skatte- og avgiftsnivået i Norge. Derfor er det svært viktig at avgjørelsen om eventuell brukerfinansiering av et prosjekt fortsatt skal ligge hos Stortinget. Videre er det viktig at Stortinget, som øverste organ, har en samlet oversikt over de brukerfinansierte prosjektene slik at trykket ikke blir for høyt innen et bestemt geografisk område eller at andelen bruksavgifter kommer i ubalanse sett i forhold til det totale skatte- og avgiftsbildet.