NAFs politikk:

  • Avskaff bommene. Bruk mer penger fra det offentlige til finansiering av samferdsel.

NAFs alternativ:

  • Innfør veiprising for å regulere trafikken, og som erstatning for dagens bilrelaterte avgifter.
    Veiprising må ikke bli en ekstraavgift, og personvernet må ivaretas.

De senere årene har antallet bomstasjoner og inntekter økt betraktelig, og vil fortsatt øke i årene som kommer. Det finnes retningslinjer for innkreving av...

Bilistene skal ikke ta regningen 

Bompengene må ned. Hvert år tar staten inn mellom 10 og 15 milliarder kroner i bompenger. Det er alt for mye, og en urimelig ekstrabeskatning av bilistene.

All bompengefinansiert veibygging må finansieres av staten. Infrastruktur er et offentlig ansvar. Transport og mobilitet er en forutsetning for samfunnsutviklingen. Ansvaret for å få utviklet et godt transporttilbud kan ikke legges på den enkelte bruker.

Bypakkene: Bommene kommer før alternativene er klare

I flere byer setter man opp bommene først. Det blir som å betale for et måltid man ikke har fått servert ennå. Å sette opp bommer uten å ha et alternativ på plass; et godt kollektivtilbud, innfartsparkeringer og gode forhold for syklister og fotgjengere, er en form for økonomisk tvang som griper rett inn i folks hverdag.

Vi har ikke sett starten ennå, og det haster med å få på plass et nytt system: Over halvparten av 300 planlagte milliarder i bypakkene skal finansieres med bompenger. Med bypakkene kommer det 300 nye bomstasjoner i drøyt 40 kommuner.

Selvmotsigelse at bompenger skal regulere trafikk og ta inn penger til utbygging

I dag brukes bompenger til å både få inn penger i utbyggingsprosjekter, og som prisregulering for å få ned trafikken. Dette er en selvmotsigelse i bompengene som NAF ofte har kritisert: Man ønsker å få inn mange penger fra bilene som passerer – samtidig som man ønsker å redusere antall biler som passerer.

NAF mener det bør være et tydelig skille mellom finansiering og regulering. Det offentlige må sørge for offentlig transport, mens NAF mener veiprising skal regulere trafikken inn til byene.

Hva er veiprising?

Veiprising dreier seg i praksis om å erstatte bompenger og andre bilrelaterte avgifter med at man betaler per kjørte kilometer. Hva man betaler skal variere ut i fra når på døgnet man kjører, hvor man kjører, og hva slags bil man kjører i.

NAF vil i første omgang ha en utredning av veiprising. Veiprising kan komme til erstatning for tre ulike typer avgifter:

  • Trafikkregulerende bompenger i by
  • Veibruksavgift og CO2 -avgift (på drivstoff)
  • Engangsavgiften

Det er viktig at en utredning også ser på hvordan personvernet kan ivaretas med en slik ordning. Det må være gode systemer på plass slik at dataene kun brukes til å fastsette en pris, ikke samle informasjon om den som kjører.

Bompenger på kort sikt

Bommene blir ikke fjernet over natten. Derfor er det viktig å minimalisere kosntadene for bilistene.

Kostnader knyttet til planlegging, eiendomserverv, opprettelse og drift av bompengeselskap og lignende bør dekkes av det offentlige. Brukerne skal kun betale en forhåndsbestemt brøk av hva utbyggingen har kostet, og bør heller ikke bære hele rentekostnaden på bompengeselskapets låneopptak. 

Så langt det lar seg gjøre ut fra de geografiske forhold, skal det finnes en alternativ betalingsfri rute som trafikantene kan benytte dersom de ønsker det.

I byene må man ha gode, reelle alternativer til bilen før man begynner bompengeinnkrevingen. Det vil si at det må være et godt kollektivtilbud som ikke øker reisetiden så mye at hverdagen ikke går i hop for vanlige folk.

Fakta om bompenger:

  • Det er lov til å ta opp til halv pris for elbil i bomringene. I Oslo skal elbilene begynne å betale fem kroner i bompenger fra 1. mars 2019 (10 kroner i rushtiden). I Bergen skal elbilene begynne å betale når andelen elbiler er over 20 prosent, og det skjer sannsynligvis i løpet av 2019.
  • I starten var det bare mulig å bruke bompenger til vei og andre fysiske tiltak. I 2008 vedtok Stortinget at bompenger kan også brukes til drift av kollektivtrafikk. I bypakkene skal mye av bompengene også gå til kollektiv, sykkel og trafikksikkerhet.
  • Alle bompenger er vedtatt av Stortinget. Slike vedtak skjer likevel gjerne etter at den eller de aktuelle kommunene og fylkene har blitt enige om satser, hvilke prosjekter som bompengene skal finansiere, og nedbetalingstid. Statens Vegvesen og Vegdirektoratet er inne med faglig bistand i prosjektene.
  • Et bomfinansiert prosjekt har en maksimal nedbetalingsperiode på 15 år. Men dette kan forlenges dersom inntektene svikter, eller at man vedtar en nye “pakke” i det samme området.