Transport i og rundt byene våre er et komplisert samspill mellom biler, kollektivtransport, sykkel og gående.

For å kunne ha et effektivt transportsystem i byene våre, må man tenke samspill og arealbruk i sammenheng med ønsket byutvikling. Ofte omfatter dette arbeidet komplekse problemstillinger.

Økt sentralisering og befolkningsvekst

Det er ventet sterk befolkningsvekst i de største byene de neste femti årene, og tendensen til stadig mer sentralisert bosetting vil fortsette. Dette vil igjen sette større krav til hvordan bytransporten kan og bør avvikles.

Trafikkveksten i byene som følge av befolkningsveksten kan ikke løses innenfor et system som utelukkende baserer seg på økning i privatbilismen. Det er bred faglig enighet om at for å møte befolkningsveksten i byområdene på en god og transportøkonomisk måte, må man bygge konsentrert, velge arealbruk med omhu (hvor lokaliseres arbeidsplasser i fht boligområder), satse på et godt kollektivtilbud, innfartsparkering og legge til rette for gang- og sykkeltrafikk.

Økte krav til kollektivtransport 

Dette setter store krav til kommunenes arealplanlegging. Hvordan kommunen velger å bruke arealet i dag, vil være avgjørende for hvordan transportbehovet vil utvikle seg i morgen. Også interkommunalt samarbeid er nødvendig. Ofte inngår flere byer i et større bo- og arbeidsområde, og kommunene må derfor bli enige om løsninger på tvers av kommunegrensene. Hvor skal kollektivtilbudet utvikles? Hvor skal innfartsparkeringene ligge? Hvor skal nye arbeidsplasser etableres osv osv.

Kommunene legger altså føringer for bolig- og næringsutvikling, noe som gir ringvirkninger for reisevaner og bruk av transportmiddel. Spredt utbygging gir større transportbehov. Derfor bør kommunene utarbeide felles areal- og transportplaner hvor dette sees i sammenheng.