Transporten i og rundt byene våre er et komplisert samspill mellom bilister, kollektivreisende, syklister og forgjengere. For å kunne ha et effektivt transportsystem i byene må vi tenke samspill og arealbruk i sammenheng med ønsket byutvikling. Ofte omfatter dette arbeidet komplekse problemstillinger.

Økt sentralisering og befolkningsvekst

Frem mot 2040 skal befolkningsveksten ligge mellom 21 og 31 prosent i de fire største byområdene. I enkelte omlandskommuner skal veksten være på opp mot 35 prosent. Urbaniseringstrenden er veldig tydelig, og den gjelder ikke bare de største bykommunene i landet – byer som Bodø, Tønsberg, Moss og Ålesund skal alle ha en befolkningsvekst på over 20 prosent i perioden.

Tendensen til stadig mer sentralisert bosetting vil fortsette, og dette vil igjen sette større krav til hvordan bytransporten kan og bør avvikles. Trafikkveksten i byene som følge av befolkningsveksten skal løses av kollektiv, sykkel og gange. Det er bred faglig enighet om at man må bygge konsentrert og fortette rundt knutepunkt og kollektivakser for å få dette til. I tillegg må man satse på et godt kollektivtilbud, innfartsparkeringer langs hovedveiene med busslinjer som kan kjøre i kollektivfelt inn til byene, samt gode forhold for syklister og fotgjengere.

Vi må ha virkemidler på systemnivå

Dette setter store krav til kommunenes arealplanlegging. Hvordan kommunen velger å bruke arealet i dag påvirker hvordan transportbehovet utvikler seg i morgen. Interkommunalt og regionalt samarbeid er derfor nødvendig. Som regel inngår flere byer i et større bo- og arbeidsområde, og kommunene må derfor bli enige om løsninger på tvers av kommunegrensene. Siden kommunene legger føringer for bolig- og næringsutvikling er det viktig at kommunene utvikler felles areal- og transportplaner. Oslo og Akershus, samt Vestfold er eksempler på regioner hvor en har utarbeidet slike.

NAF mener at gode areal- og transportplaner er viktig. Likevel er det minst like viktig at aktører på alle plannivå følger disse. Per dags dato finnes det ingen sanksjonsmuligheter på systemnivå for aktørene som bryter overordnede mål for areal, klima og transport. Dragkamper mellom ulike kommuner og statlig nivå fører fortsatt til at sykehus og andre transportkrevende institusjoner plasseres midt på et jorde.