De tre viktigste punktene:

  • Det blir redusert bompengevekst, blant annet gjennom økt rentekompensasjon og ved at man får trekke av bompenger på skatten. Vi vet foreløpig ikke hvordan dette skal utformes i praksis eller hvor mye det vil bety for den enkelte bilisten.
  • Det blir ingen avgiftsøkning for nye bensin- og dieselbiler som følge av de nye klimamåletallene (WLTP) fra EU, akkurat slik NAF har kjempet for. De bilene som slipper ut mest kan likevel bli dyrere, ved at satsene for CO2 økes. Samlet skal likevel ikke kjøpsavgiftene på nye biler stige, men avgiftene kan vris slik at bilens CO2-utslipp vektlegges mer og vekt mindre.
  • Momsfritaket og fritaket for engangsavgift for elbiler varer ut 2021.

Under finner du en gjennomgang av alle de viktigste punktene.

Erklæringen er en avtale mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF, og sammen har de flertall i Stortinget. Hele regjeringsplattformen leser du her.

Bompenger reduseres med 10 rundt prosent

NAF har gjentatte ganger frontet kampen mot bompenger. Framover blir veksten i bompenger redusert noe, gjennom spesielt tre tiltak: 

  • Skattefradrag for bompengeutgifter.
  • Doblede bevilgninger til tilskuddsordningen for redusert bompengebelastning [statlig rentekompensasjon for bompengeprosjektene]
  • Bompengeandelen i nye prosjekter skal ligge fast eller reduseres hvis kostnadene ved prosjektet reduseres.

NAF: Milliardøkning i bompenger

Samlet sett skal regjeringens kutt være på rundt 1 milliard kroner. Det tilsvarer om lag ti prosent av det bilistene betalte i bompenger i 2017. Det betyr at en passering på 30 kroner i stedet vil koste 27 kroner, om alt annet er likt. Det er et skritt i riktig retning, men langt fra å fjerne bompengene. Det er også usikkert om dette kommer alle bompengeprosjekt til gode, eller bare noen. Tilskuddsordningen, som dobles, har til nå gått til bompengeselskap som innlemmes i de nye regionale selskapene. Hvilke selskap/ prosjekt som nå skal få midler fra tilskuddsordningen, og til hvilke premisser, vet vi ikke.

NAF: Bompenger er betaling for et måltid du ikke har spist

Hvordan fradraget for bompenger er tenkt utformet er plattformen ikke konkret på. Det er for eksempel ikke klart om kuttet kommer på eksisterende bomprosjekter eller kun på framtidige bomprosjekter. Et annet spørsmål som er uavklart er hvem som får dette fradraget: Blir det mulig å trekke bompenger fra på inntektskatten, eller blir kun for næringsdrivende? Det er heller ikke avklart hvor stor andel av bompengeutgiftene som kan trekkes av, eller hvordan dette skiller seg fra det eksisterende systemet for reisefradrag.

Et slikt skattefradrag vil i alle tilfelle forutsette at man betaler skatt for å få en fordel av dette fradraget. Ordningen vil derfor kunne utelukke for eksempel studenter og minstepensjonister. Om man selv må rapportere inn og dokumentere bompengeutgifter, eller om dette skal skje automatisk er heller ikke avklart. En manuell rapportering kan raskt bli en svært byråkratisk ordning for både staten og forbrukeren.

NAF: 2019 blir det store bompengeåret

Punktet om å redusere bompengeandelen der prosjektet blir billigere er et viktig NAF-gjennomslag. Saken ble aktualisert etter at Rv25/ rv3 ved Elverum ble billigere enn planlagt, men hvor regjeringen bestemte at hele innsparingen skulle tilfalle staten, mens bilistene fikk ingenting i form av reduserte bompenger. Merk at «bompengeandelen skal ligge fast» betyr også at når prosjekter blir billigere så vil bilistene betale mindre. Det er fordi en fast andel av et mindre beløp betyr mindre å betale.

- Putt bompenger på historiens skraphaug

I tillegg til de tre punktene over skal regjeringen også «redusere bompengeandelen i nye veiprosjekter i kommende NTP». Det gjelder imidlertid ikke før i neste Nasjonal Transportplan, som gjelder fra 2022.

- Bompenger rammer distriktene

Regjeringen vil også innføre «en statlig delgaranti for bompengelån til riksveiprosjekter i fylker som er nær grensen for hvor mye garantier de kan stille, der ordningen gir en reell risikodeling mellom stat og fylke». Siden staten betaler lav rente på sine lån betyr dette at låneutgiftene kan gå noe ned, og dermed gjøre prosjektene noe billigere. Dette har vært viktig for Rogaland, som har et høyt garantiansvar i dag.

Skjermer nye måletall for avgifter – men biler med høye utslipp blir likevel dyrere

EU har vedtatt at alle nye bensin- og dieselbiler skal få strengere og mer nøyaktige klimatall enn før. Dette startet å gjelde fra nyttår 2019. Siden den norske engangsavgiften er knyttet til bilens klimatall kunne dette gitt svært dyre nybiler og et solid inntektshopp for staten. NAF har lenge jobbet for at de nye tallene ikke skal gå ut over forbrukeren. Dette innfrir nå regjeringen. I plattformen heter det at «(WLTP) innføres provenynøytralt slik at den grønne omleggingen av engangsavgiften forsterkes» («provenynøytralt» betyr at staten ikke skal ta inn økte inntekter fra denne endringen).

NAF: Nye biler kan bli 80 000 kroner dyrere

Formuleringen kan imidlertid åpne for at regjeringen vil bruke anledningen til å ta inn økte avgifter på noen typer biler (de som slipper ut mest), og kutte den for andre biler (de som slipper ut mindre), så lenge summen blir null. Hvordan dette er tenkt vet vi ikke ennå.

Det er i alle tilfelle klart at de mest forurensende nybilene kan bli dyrere uavhengig av WLTP. Regjeringen sier selv at de «vil legge til rette for betydelige kutt i klimagassutslippene fra sektoren». Dette skal de oppnå gjennom å «fortsette grønn omlegging av engangsavgiften for kjøp av nye kjøretøy ved å øke CO2-og NOx-komponentene, og redusere andre komponenter tilsvarende».

Dette betyr i praksis at kjøpsavgiftene i sum ikke blir høyere. Det som derimot vil skje er at biler med høy miljøbelastning blir dyrere og de med lavere belastning blir billigere. Vekt blir mindre avgjørende for avgiften enn før.

 Elbiler fredes i to år – framtidige avgifter utredes

Regjeringen vil «videreføre skattefordelene for el-bil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift i hele perioden for å nå 2025-målene». Det betyr at nullmoms og ingen engangsavgift ligger fast de neste to årene.

Regjeringen vil også «Starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025». Dette er et punkt som er videreført fra den forrige regjeringserklæringen, som et punkt man aldri fikk satt i gang.

Regjeringen har fulgt NAFs oppfordring om å ha mer fokus på ladeinfrastrukturen. I plattformen heter det nå at de skal «vurdere om byggeforskriftene utgjør en barriere for etablering av ladeinfrastruktur» samt «Gi økonomisk støtte til ladestasjoner og ladepunkt i borettslag, sameier og garasjelag». Begge deler er noe NAF har jobbet for.  

Veibygging

Regjeringen vil «øke Nye Veiers portefølje i kommende NTP, både når det gjelder antall prosjekter og finansiering slik at veiselskapet får økt ansvar for oppfølging av NTP på de viktigste europaveiene», noe NAF også har vært opptatt av.

De skal også «Vurdere i kommende NTP hvordan staten kan bidra til at enkelte fylkesveier med høy andel tungbiler og eksport best mulig kan rustes opp».

Bensin- og dieselavgiftene fryses

Avgiften på drivstoff (bensin og diesel) kommer ikke til å gå opp de to neste årene. Selv om regjeringen kommer til å øke CO2-avgiften på drivstoff, vil de kompensere dette fullt ut med å redusere veibruksavgiften (bensinavgiften består i dag av to elementer: CO2-avgiften (drøyt fem kroner literen) og veibruksavgiften (drøyt 1 krone literen)).

NAF: Diesel er fremdeles greit

Det legges opp til «økt bruk av biodrivstoff». Regjeringen skal etter planen komme med en strategi for alternativt drivstoff våren 2019.

 Trafikksikkerhet

Det regjeringen skriver om trafikksikkerhet er i praksis en invitasjon til NAF om å komme med konkrete innspill til hvordan trafikksikkerhetsarbeidet kan styrkes: «Trafikksikkerhetsarbeidet skal styrkes, og frivillige organisasjoner skal spille en viktig rolle.  Regjeringen vil bidra til å bygge god trafikkforståelse og trafikkultur. Barnas sikkerhet og trygghet må vektlegges i all samferdselsplanlegging» (…) «Legge til grunn en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken og prioritere holdningsskapende arbeid, vedlikehold og fornying av infrastrukturen og møtefrie hovedveier for å øke trafikksikkerheten» (…) «Legge til grunn Barnas Transportplan som en viktig del av NTP-arbeidet» (…) «Prioritere skoleveiene og barns trafikksikkerhet» (…) «Utrede ytterligere forenkling av førerkortkravene» (…) «At fravær grunnet obligatoriske timer for trafikkopplæring skal unntas fra fraværsgrensen».

Andre viktige forhold som NAF har kjempet for, som regjeringen nå er for

  • «Åpne for mer bruk av statlig plan, redusere planleggingstiden og samordne offentlige innsigelser bedre»
  • «Legge frem en rasteplasstrategi».
  • «Prioritere innfartsparkering både i tråd med gjeldende NTP, og prioritere dette høyt også i neste NTP».