Kort fortalt:

  • Det vil ta 35 år å sikre veinettet i dagens tempo.
  • Faren for skred og ras gjør folk utrygge.
  • En felles rassikringsplan må inngå som en del av den nye NTP.

Ny NTP fra 2022 til 2033

Det finnes ingen samlet plan for hvordan veiene som er utsatt for skred og ras skal sikres.

Vi mener dette må på plass i den neste Nasjonale Transportplan (NTP), som nå er under arbeid. Neste NTP vil gå fra 2022-2033 og må inneholde en forpliktende plan for hvordan skredsikring av veinettet skal skje.

Skredsikring av veiene går for langsomt

Dersom dagens bevillinger ikke økes i årene fremover, vil det ta 35 år å sikre veinettet. I 2020 skal det brukes om lag 2 mrd. kroner på skredsikring. Men for å sikre alle punkter med faregrad «høy» og «middels», kreves det om lag 70 mrd. kroner (2019). Takten i skredsikringsarbeidet må opp, og det må gjøres etter en plan som sikrer at de mest utsatte stedene – de med faregrad høy – tas først.

Derfor ber vi nå Samferdselsdepartementet sikre at en felles rassikringsplan inngår som en del av NTP. Hele forslaget med alle NAF-prioriterte tiltak for neste Nasjonal Transportplan kan du lese her.

Folk kjører med hjertet i halsen

Faren for skred og ras utgjør en betydelig belastning for alle som bor og ferdes langs de utsatte veiene. Spesielt på Vestlandet, i Midt- og i Nord-Norge lever folk mange plasser med utryggheten som følger med rasfarlige veier.

Med store endringer i værforhold og nedbørsmengder de siste årene, vil rasfaren øke og ras og skred kan komme på nye steder. Også Statens vegvesen har advart mot dette.  

Med flere utsatte steder, blir det derfor enda viktigere å hente opp igjen det store etterslepet på skred- og rassikring slik at kjente farlige punkter kan bli utbedret allerede nå.

I dag klassifiseres rasfaren ut ifra faktorer som hvor ofte det raser, over hvor lang strekning, trafikk på veien og flere andre målinger. Disse settes sammen til det som kalles «skredfaktor» som igjen utgjør grunnlaget for hvilke rasfarlige punkt som blir prioritert.