Trolig skyldes 30 prosent av dødsulykkene på norske veier alkohol, og det er store mørketall. 

Sommeren er høytid for fest og selskaper, så fort solen titter frem fyller mange opp øl- og vinglasset i takt med gradene. Til tross for at Utrykningspolitiet mener nordmenns holdninger til å kjøre i fylla er blant Europas beste, kjøres det daglig 140.000 turer i ruspåvirket tilstand. 14.000 av dem er i alkoholrus.

Lov å selge og bruke

Alkometere selges i norske butikker i dag, og blir kjøpt av privatpersoner for å sjekke om de er i stand til å kjøre etter inntak av alkohol eller dagen derpå.

Det finnes per i dag ikke noen lovpålagte krav for alkometerne som selges til privatpersoner, derfor er det lov å selge alkometer som ikke måler riktig.

Sjef for Utrykningspolitiet Runar Karlsen sier det er lite praktisk å ikke kunne bruke bilen dagen derpå. Derfor er det trolig mange som tar sjansen. Hans råd til dem er; ikke kjør!

Mange tar sjansen tross kontroller

— Kjøring i ruspåvirket tilstand er noe av det vi prioriterer høyest. Kontrollene har en forebyggende og avskrekkende virkning. Heldigvis er det også slik at det å bli tatt for fyllekjøring er en tap av aktelse og belastende for folk flest. Det er ikke kult, og ikke noe man skryter av, sier UP-sjefen.

Men på tross av det er det fortsatt mange som tar sjanser.

— At 14.000 kjøreturer foretas med promille daglig viser at det fortsatt er alt for mange som kjører med promille. Den største andelen av disse foretas av gjengangere, men det er også mange som setter seg i bilen for tidlig dagen derpå, sier Karlsen.

Ikke en fasit

– Effekten av alkohol kan sitte mye lengre i kroppen enn selve promillen. Som hovedprinsipp bør man ikke kjøre dagen etter en fest hvor man har vært beruset. Bare det at en er trøtt etter en artig fest påvirker kjøringen, sier Morten Fransrud, fagsjef i NAF Trafikktrening.

Faren med slike alkotestere er at de kan ta fokuset vekk fra det som betyr mest; om man er skikket til å kjøre bil.

— Det blir direkte farlig å bruke alkomålere som gir galt resultat, en liten feil kan få katastrofale følger for andres og eget liv, da vi vet at å kjøre med 0,2 i promille kan gi en risikoøkning på 400-500 prosent, fortsetter Fransrud.

«Profesjonelt politialkometer»

Mange tror at alkomålerne vi kjøper i butikken er de samme som profesjonelle politialkometer - som kan lede til at forbrukere blir lurt og utsetter seg selv og medtrafikanter for fare.

Politioverbetjent Grethe Clausen, har 10 års erfaring fra Utrykningspolitiet og advarer mot å stole på alkometeret. Hun understreker at hvordan du føler deg skal være den veiledende faktoren, og at man heller ikke bør kjøre om man er trøtt.

— Våre (profesjonelle) alkometer er heller ikke bevis, de er kun en indikasjon for oss også. Beviset får vi for eksempel gjennom blodprøver, sier Clausen.

UP tok 44 prosent flere i ruskjøring fra 2015 til 2016, og i 2016 har det vært en 15 prosent økning i omkomne i trafikken. I arbeidet for å nå nullvisjonen om null drepte i trafikken bidrar UP til å forebygge alvorlige trafikkulykker - blant annet gjennom promillekontroll.

— Én omkommet i trafikken er én for mye, avslutter UP-sjefen

 

Virkninger av alkohol

  • 0,2 – 0,5 promille: De fleste vil oppleve noen grad av rusvirkninger: hevet stemningsleie, følelse av at rusen har verdi, nedsatt oppmerksomhet, redusert konsentrasjonsevne, nedsatt feilkontroll, redusert kritisk sans, økt impulsivitet og økt risikovillighet.
  • 0,5 – 1,0 promille: Rusvirkningene (nevnt over) blir mer uttalt. De fleste vil i tillegg ha noe svekkelse av tenkeevne og psykomotoriske ferdigheter. De fleste opplever rusen som positiv.
  • 1 – 2 promille: De positive rusvirkningen bli sjelden mer uttalte enn ved lavere promiller. De aller fleste opplever svekket tenkeevne, redusert innlæringskapasitet og psykomotorisk reduksjon. Det vil ofte kunne foreligge kvalme, brekninger, ustøhet, tretthet, døsighet og innsovning.
  • 2 – 3 promille: Økende risiko for bevisttløshet, pustesvekelse og i noen tilfeller pustestans.
  • Over 3 promille: Høy risiko for pustestans og død. Død hos de aller fleste ved promiller over 4.

Ovennevnte gjelder personer med alkoholerfaring som drikker 1 – 3 ganger per uke. Personer med liten alkoholerfaring vil være mer følsomme. Det samme gjelder de som bruker andre rusmidler samtidig. Personer som drikker relativt mye jevnlig, kan være langt mindre preget av høye blodalkoholkonsentrasjoner, men dette gjelder nødvendigvis ikke for svekkelse av tenkeevne og psykomotoriske ferdigheter eller risiko for pustestans
Kilde: Folkehelseinstituttet