(Kronikk av administrerende direktør i Norges Automobil-Forbund Stig Skjøstad og adm.direktør i NHO Kristin Skogen Lund)

Hver dag reiser mer enn 2,5 millioner nordmenn til og fra jobb. Mange skal innom barnehagen, skolen eller butikken på veien. Enten man bruker kollektivtransport, går, sykler eller bruker bil, tar hverdagsreisen i dag alt for lang tid for alt for mange. Hverdagsreisen er en av de viktigste årsakene til den såkalte «tidsklemma» for mange. For samfunnet koster ineffektive transportløsninger milliarder i tapt arbeidstid, kø, forurensning og ulykker. 

Effektiv hverdagsreise letter tidsklemma

Hverdagsreisen bør koste oss minst mulig tid, bekymring og penger. Togforsinkelser og bilkø gir stress og dårlig livskvalitet. Tid vi bruker på å reise til og fra jobben er tid vi ikke kan bruke på jobb, på trening eller sammen med familien rundt middagsbordet. En raskere hverdagsreise er en mindre stram tidsklemme.

Her er det et sprik mellom hva politikerne debatterer, og det som betyr noe for norske trafikanter, arbeidstagere og næringslivet. For vanlige trafikanter handler ikke samferdsel primært om ulike finansieringsløsninger, reguleringsplaner eller organiseringen av de offentlige samferdselsetatene. Det handler om hvordan vi kan komme oss raskere, enklere og mer miljøvennlig til og fra jobb.  Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet som sikrer produksjon av varer og tjenester som selges og leveres til rett tid.  Vi som har signert denne kronikken, har et tydelig budskap til politikere med ambisjoner om regjeringsmakt de neste fire år: Prioritér hverdagsreisen.

Befolkningsvekst krever handling

Befolkningen vokser raskt. I 2030 er vi sannsynligvis seks millioner nordmenn, én million flere enn i dag. En stor del av denne økningen kommer i og rundt de store byene. Bare i Oslo og Akershus regner Statistisk Sentralbyrå med at det i 2030 er 290 000 flere innbyggere enn i dag. I tillegg vokser andre områder i Oslo-regionen kraftig. Andre storbyområder vokser like raskt. Alle landets raskest voksende kommuner ligger rundt de store byene. Og veldig mange av innbyggerne i disse kommunene har arbeidsplassen sin et annet sted enn der de bor.  Den største samferdselspolitiske utfordringen for kommende regjeringer blir å håndtere dette.

Behov for raskere utbygging

I den nye Nasjonal transportplan (NTP) legges det opp til en rekordhøy pengebruk på samferdsel. Det er bra. Men milliardene må prioriteres slik at de viktigste prosjektene må bygges først og bygges raskere.  Det haster.  Et eksempel er E18 Vestkorridoren gjennom Asker og Bærum der hverdagsreisen blir særlig hardt rammet av stillestående køer.  Vi kjenner ikke prislappen de ansatte må betale.  Men en undersøkelse foretatt av navigasjonsselskapet TomTom viser at bilister i Oslo allerede tilbringer 92 timer i kø hvert år. Det er like lenge som i den stillestående Paris-trafikken. Og ganske mye lenger enn i London, Berlin og København. Situasjonen er ikke mye bedre rundt Bergen, Trondheim og Stavanger.  Samtidig har Pöyry beregnet næringslivets kostnader ved forsinkelser på E18 Vestkorridoren til 30 milliarder kroner over en 20-årsperiode.

Må satses kollektivt

De store samferdselsløftene må være kollektive, særlig rundt de store byene. Vi må legge til rette for at flest mulig skal kunne ha en kollektiv hverdagsreise.  I år kommer nordmenn til å reise over 500 millioner reiser med kollektivtransport. Potensialet er så mye større. Da er det ikke godt nok at man har ambisjoner om å fullføre full utbygging av Intercity innen 2030.  Dette må komme på plass innen 2025!  Det er ikke godt nok at en full utbygging av bybanen i Bergen hverken er ferdig planlagt eller fullfinansiert, eller at Fornebubanen knapt er prosjektert eller Oslotunnelen bare er på et tidlig planleggingsstadium.  Innfasing av den nye generasjonen signalanlegg for jernbanen rundt hovedstaden er også bare i startfasen av planleggingen.

Vi skal også ta hensyn til alle de som ikke har mulighet til å sette seg rett på et tog, en buss eller en trikk. Mange opplever i dag at kollektivtransport ikke er et godt alternativ til bilen alene. Barn skal hentes og leveres i barnehage og skole, og man skal innom butikken på vei hjem. For disse vil innfartsparkering gjøre det mulig å velge en kombinasjon av bil, buss eller bane. Dessverre har den lovede satsingen på slike parkeringer hittil stort sett vært tomme ord og lite handling. Resultatet ser vi i trafikken hver eneste dag.

Det samme gjelder satsingen på sykkelveier. I Sverige og Danmark står sykkel for henholdsvis 10 og 17 prosent av alle reiser. I Norge er tilsvarende tall fire prosent.  I mars i år sa selv SV-leder Audun Lysbakken at Norge er et u-land når det gjelder sykkelveier. I NTP loves det økt sykkelinnsats. Vi håper fremtidige regjeringer leverer på dette løftet. For hittil har det vært lite å slå i bordet med.

Bygg for fremtiden

Løsningen på disse utfordringene er sammensatt, men vi tror nøkkelord er prioritering, effektive planprosesser og ikke minst vilje til handling. Det satses i for liten grad på de store prosjektene som vil komme mange mennesker til gode. Et utall høringsinstanser og omkamper fører til uendelige planprosesser. Og ikke minst er det typisk norsk å tenke for smått. Når vi bygger, må vi bygge for fremtidens befolkningsutvikling, ikke gårsdagens. En raskere og enklere hverdagsreise for noen i dag, er en enklere og raskere hverdagsreise for mange i fremtiden.