Det er ikke hverdagskost at Statens Vegvesen og Jernbaneverket, som tradisjonelt sett er tålmodigheten og lojaliteten selv, som sjelden eller aldri gir offentlig refs til hverken staten som deres eier eller systemet de er underlagt, nå så tydelig roper et varsku her.

Det lå mellom linjene i forrige forslag til NTP, og det har vært sagt åpent oftere og oftere siden den gang. Og nå tar altså transportetatene bladet fra munnen og viser i all sin gru hvilken situasjon vi faktisk har satt oss selv i.

Det er mange detaljer i etatenes forslag vi kunne vist til, men her skal vi nøye oss med det overordnete: Statens Vegvesen må først og fremst bruke pengene de får av Stortinget til å reparere ødelagte veier, oppgradere tunneler og bruer og forhindre at flere veier blir ødelagt. Vegvesenet sier at de skal bygge ferdig de veiene de har startet på, men så er det slutt. Dersom de ikke får betydelig mer penger, kan vi bare skyte en hvit pil etter nye, moderne, effektive og ikke minst trygge hovedveier. Glem ny kystvei på Vestlandet, glem Nord-Norgesatsingen, glem å bygge ferdig hovedveinettet på Sørlandet, glem fjellovergangene, glem innlandet. Nye veier kan rett og slett ikke prioriteres innenfor dagens rammer. Mann og mus må samles om å redde stumpene av de vi allerede har.

Og på sett og vis er jo det fornuftig. Det er godt, gammelt bondevett å ta vare på det du har! Men som oftest må vedlikehold av det gamle kombineres med nye investeringer etter hvert som utviklingen går sin gang. Dessverre har ingen av delene skjedd i tilstrekkelig grad med Norges infrastruktur.

Dette er resultatet av tiår på tiår med manglende samferdselssatsing. De siste fire årene har det vært et taktskifte, og det har vært bevilget mer til vei og spesielt jernbane enn på lenge. Problemet er at vinninga i stor grad har gått opp i spinninga. Vegvesenet peker selv på årsaken: kostnadsøkning utover det man forutså ville komme og ineffektivt system rundt planlegging og finansiering.

Men det er faktisk noe svært positivt i dette forslaget til NTP. Fagetatene gir oss nemlig gode råd og forslag om hvordan Norge kan få en moderne infrastruktur. Ja, nærmest en oppskrift kan de servere våre folkevalgte: Fagetatene trenger et mer effektivt system for å kunne planlegge tiltak, og de trenger forutsigbar finansiering. Da kan de også gjennomføre prosjektene mer effektivt, både de store og de små. Så dersom Stortinget kan gi fagetatene den forutsigbarheten de ber om sammen med økte bevilgninger, kan de gi Norge en god infrastruktur. Etter NAFs mening må da dette være en god deal?

Mer effektiv planlegging og å løfte investeringer ut av statsbudsjettet er noe også NAF har pekt på og jobbet med i lang tid, senest i innspill til Finans- og Samferdselsdepartementene. Og vi har med glede registrert en større og større politisk oppslutning og at nesten alle partiene på Stortinget støtter opp under dette i større eller mindre grad. Men det er noen meget sentrale herremenn som fremdeles vegrer seg for å gi Statens Vegvesen og Jernbaneverket det de så sårt ber om.

Så da er spørsmålet: Hører finansminister Sigbjørn Johnsen og statsminister Jens Stoltenberg dette ropet om hjelp? Og vil de gi sine fagetater de verktøyene de ber om?