Brevet lyder slik:

”En stor takk til NAF Veihjelp for enestående hjelp da jeg tirsdag 12. Juni ikke fikk startet bilen min. Batteriet var dødt. Alene på hytta på fjellet, 90 år og lite gangbar, var dette ingen hyggelig situasjon. Veihjelpen ble redningen. En hjelpsom mann skaffet nytt batteri, og neste morgen kom han til fjells og monterte det. Faktura for batteriet kom i posten. Forøvrig ingen kostnader. Snakk om service! Mitt 65 år gamle medlemskap er gull verdt! Igjen, tusen takk!”

Kjør trygt og spar penger som NAF-medlem

Få hjelp av NAFs team av bilbergere, advokater og bileksperter du også!

Få mer informasjon

65 år på veien

Eva Haftorn er ingen hvilken som helst 90-åring. Allerede i 1953 kjøpte hun og mannen Svein bil og Eva tok sertifikat. Året etter reiste de på bilferie til Alpene. Det var viktig at begge kunne kjøre. På den tiden måtte man søke om å få kjøpe bil, og mannen til Eva måtte dokumentere at han trengte bil til feltarbeid i sitt virke som zoolog og fugleforsker.

LYS337707_NAF_Eva_007.jpg

For Eva har friheten bak rattet vært en viktig del i 65 år. Her er hun avbildet på biltur i Alpene i 1953!

– Jeg har kjørt hele tiden og alltid hatt behov for bil. Vi kjøpte etterhvert to biler, så vi hadde hver vår. Jeg kan huske at bensinen kostet 1 kr literen. Det var praktisk, for du fikk så mange liter som du betalte i kroner. Det er rart å tenke på. Og 60 km/t var toppfart den gang, ler hun.

Sprek enke

Eva er opprinnelig fra Drammen, men mannens arbeid bragte dem til Klæbu, hvor de bodde idyllisk og landlig til.

– Det var et fantastisk sted, sier hun.  

Etter at mannen døde i 2003 måtte hun greie seg alene.

–Det hendte jeg ryddet snø i 6 timer. Jeg delte det opp i økter på to og to timer. Den gangen var jeg sterk og sprek.

LYS337703_NAF_Eva_003.jpg

90-åringen ble veldig glad da NAF troppet opp med et splitter nytt batteri til bilen, som ble montert på stedet.

Elsker hyttelivet

Etter at Eva flyttet til datteren i Råde for noen år siden, har hytta på Venabygdsfjellet vært et viktig og kjærkomment sted å reise til.

– Jeg har bodd der oppe alene hele sommeren, til nå. Det var i fjor sommer at batteriet gikk tomt. Jeg skulle ut noen ærend og så var det full streik. Jeg ble ganske fortvilet, for det var ingen folk på nabohyttene heller som kunne hjelpe meg. Så kom jeg på at jeg er jo medlem av NAF med veihjelp, stråler den livsglade og spreke 90-åringen.

– På den tiden hadde jeg en telefon som ikke funket, så det gikk delvis via sønnen min. Jeg ringte til han, så han ringte rundt for meg og ordnet. Det er fantastisk hvor hjelpsomme de var. En ting er at det heter Veihjelp. Men dette var jo en hytte. Det var en enestående service. Hjelpen kom neste morgen. Da hadde han med nytt batteri som han monterte. Det kunne ikke vært bedre! Han var veldig hyggelig. Jeg sa: ”Du syns vel jeg er tullete som bor på hytta her helt alene?” ”Å nei, jeg skjønner deg godt, jeg”, svarte han.

Skrev takkebrev

Dermed tok hun pennen fatt, og skrev et hyggelig brev til NAF.

– Jeg hadde behov for å skrive et takkebrev, for jeg syntes det var så fantastisk god hjelp. Og så fikk jeg jammen et svar fra de som hadde mottatt det. De var så rørt over å få en sånn takk. Det forundret meg. Er det så få som takker? Spør hun.

Skummelt på motorvei

Eva vet ikke hvor lenge hun får lov til å kjøre.

– Nå skal jeg ha kontroll igjen i slutten av mars. I min alder så får jeg sertifikat for 2 år av gangen. Da vi bodde i Klæbu var det en fornøyelse å kjøre til hytta. Da kjørte vi E6 til Hjerkinn og gjennom Folldal mot Venabu, langs det som i dag heter Rondane nasjonalvei. Det var en nydelig tur. Men å kjøre her på E6, i Oslo trafikken i 100-110 km/t, det passer ikke meg. Det unngår jeg. Så kjører en av døtrene mine bilen opp for meg, forteller hun.

Bilen betyr mye

Eva er opptatt av å holde bilen i stand og kjørekunnskapene ved like. To ganger har hun vært med på kurs for de over 65 år.

– Jeg prøver å følge med i trafikken og er opptatt av å kjøre trygt. Det er dager jeg lar bilen stå. Hvis jeg ikke føler meg i form, så kjører jeg ikke. Bilen betyr mye. På fjellet får jeg litt frihet til å farte rundt, siden jeg ikke går så mye lenger. Ikke minst fordi jeg ikke lenger klarer å gå til butikken lenger, så jeg er avhengig av bil.

LYS337701_NAF_Eva_001.jpg

Eva trives fortsatt godt bak rattet.

Friluftsmenneske

Å komme på hytta er viktig for Eva. Hun kjenner hver krik og krok i det vakre landskapet og har vært på alle topper.

– Jeg har alltid vært et friluftsmenneske, og gått i fjellet hvert år siden barna var små, ofte med telt og sovepose. Derfor blir det tungt når funksjonene svikter. Et uhell utløste en hoftebetennelse påsken 2010. Og etter bruk av staver har jeg fått betennelse i skuldrene også. Jeg tar et år av gangen. Hytta er det eneste som knytter meg til det livet jeg levde før. Der oppe har jeg identitet, kjenner mange og mange kjenner meg.

Trygghet og frihet

Eva synes et slikt tilbud som NAF veihjelp gir, at man kan få hjelp hvor som helst og når som helst, er fantastisk.

– Det gir meg en trygghet og en større frihet. Det er en veldig fin ordning, sier hun.

LES MER: Fullt hus på NAF Seniorkurs