Kutt i bompenger 

I 2020 har Stortinget vedtatt flere grep for å redusere bompengebelastningen for norske bilister. Vi har en rekke ganger påpekt de stadige bompengerekordene. I 2019 betalte vi inn 12,1 milliarder kroner i bompenger, en økning fra året før. Anslagene for 2020 og 2021 har pekt mot nye bompengerekorder.

I juni fikk Frp regjeringen med på å redusere bompengegjelden til en rekke veiprosjekter med til sammen 740 millioner kroner. Veiprosjekter som ble nedskrevet / avviklet var Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fauske-Bodø, Nordland), Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal), Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland), Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland) samt Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet). Dette skulle effektueres fra juli 2020.  

I desember ble Frp og regjeringspartiene enige om totalt 2 milliarder kroner i kutt i bompengetakster i enkeltprosjekter for 2021Opprinnelig hadde regjeringen foreslått 1,4 milliarder i kutt, men Frp forhandlet dette opp ytterligere 600 millioner kroner. Det kuttes bompenger blant annet på E136 Tresfjordbrua (Møre og Romsdal), E16 Kongsvinger-Slomarka (Innlandet) og E134 Stordalstunnelen (Vestland). 

Staten har ansvaret for riksveiene

Vi har lenge vært en pådriver for at det skal være staten og ikke fylkene som skal ta opp lån og garantere for bompengeprosjektene. Årsaken er at staten har ansvaret for riksveiene, og bør derfor bære risikoen for lånene.

Staten har også høyere kredittrating som kan gi mulighet for lavere rente på lånene, som igjen vil bety lavere bompengeutgifter for bilistene.  

Høsten 2020 ble det flertall i Stortinget for et forslag fra Senterpartiet om å overføre garantiansvaret fra fylkene til statenTidligere har forslaget blitt stemt ned, men denne gangen stemte Frp, Ap og Rødt for forslaget sammen med Senterpartiet. Se også NRKs dekning av saken.

Mer til veivedlikehold  

Stortinget har i flere runder det siste året vedtatt å styrke veivedlikehold, blant annet etter innspill fra oss: 

Vi har også et landsmøtevedtak om behovet for økte midler til veivedlikehold 

Frp stoppet økninger i bilavgifter  

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjettet for 2021 mente vi at det var for mye som pekte i feil retningRegjeringen foreslo å øke bilavgiftene med 3,5 prosent, de ville gjøre ladbare hybrider dyrere, og elbilene skulle få en trafikkforsikringsavgift. 

Etter at Frp har forhandlet med regjeringspartiene er forslaget om å øke bilavgiftene både på nye bensinbiler, dieselbiler og ladbare hybrider reversert, og blir ikke noe av i 2021. Elbilene får fortsatt en trafikkforsikringsavgift på halvt nivå av andre bil, og på samme nivå som motorsykler.  

skadet_bil_colourbox.png

TRYGGERE BILKJØP: Et offentlig storskaderegister vil gi oversikt over biler med alvorlige skader.

Storskaderegister 

Vi har lenge vært urolig for at brukte, reparerte biler selges med skjulte svakheter og skader fra større skader. Det finnes mange eksempler på at biler med store og trafikkfarlige skader har blitt videresolgt i bruktmarkedet, også av profesjonelle bilforhandlere.  

Vi har derfor kjempet for å få på plass et storskaderegister, for å hindre at trafikkfarlige biler kommer tilbake på veien. Nå har samferdselsdepartementet sagt ja til å utrede et slikt register, som er første skritt for å få det på plass. 

Lading i borettslag 

Lading i sameier og borettslag har lenge vært en kilde til konflikt, og tidligere har styrene kunne sagt nei til å opprette ladeplasser uten saklig grunn. Nå kan de ikke det lenger. I høst vedtok Stortinget, etter press fra blant annet oss, å skjerpe inn loven også for borettslag slik at styrene ikke lenger kan si nei til ladeplasser uten en saklig grunn.

Fra før av fantes det en tilsvarende lov for sameier. 

Lettere å sette opp ladestasjoner  

I slutten av november gjorde regjeringen det enklere å etablere nye ladestasjoner for elbiler, etter at vi, sammen med Virke Servicehandel og andre organisasjoner presset på for dette.  

Utfordringen har vært at noen kommuner krevde byggesaksbehandling for å sette opp en ladestasjon, andre ikke. Nå har regjeringen presisert at dette ikke er nødvendig lenger for små ladestasjoner. I den nye loven heter det at «bygninger som kan settes opp uten søknad til kommunen kan inneholde ladestasjon med nødvendige elementer for ladepunkter for elektriske kjøretøy, der dette er tillatt i arealplan». 

Vedtaket betyr at utbyggere og ladeoperatører mange steder slipper et ledd med byråkrati som tidligere har krevd unødig tid.  

På-Dal-ladestasjon-7.jpg

LADESTASJON: Regjeringen har nå gjort det enklere å etablere nye ladestasjoner for elbiler.

Flere elbiladere på rasteplassene

Like før jul 2020 la regjeringen fram sin nye strategi for rasteplasser langs veiene. Regjeringen sier at det skal komme nye minimumskrav til rasteplassene, og at det skal legges til rette for elbilladere på langt flere rasteplasser enn i dag. Begge deler er noe vi har jobbet for

NVE snur om dyrere nettleie 

Våren 2020 foreslo NVE å innføre såkalte effekttariffer i nettleien for husholdninger. Etter trykk fra oss og flere andre organisasjoner har NVE snudd. Vi mener at NVEs forslag ikke ville gitt de ønskede forbruksendringene, men kunne føre til en dyr nettleie også i perioder uten kapasitetsutfordringer i strømnettet. 

Bakgrunnen for at NVE ville innføre en slik progressiv tariff var hensynet til strømnettet. Når mange bruker mye strøm samtidig belastes strømnettet. Det betyr at strømnettet må bygges ut for å tåle den maksimale belastningen, og det kan bli dyrt. Med blant annet en økende elbilpark var NVE redd for at presset på strømnettet skulle bli for stort, for eksempel på ettermiddagen når folk er ferdig på jobb.

I dag er det drøyt 10 prosent av bilparken som er elektrisk. Om fem år vil om lag hver tredje bil være helelektrisk.   

Vi har stått sammen med blant annet Huseiernes Landsforbund, Norske Boligbyggelags landsforbund, OBOS og Forbrukerrådet i denne saken.

Kjøreskolene åpner igjen  

Da opplæringen på kjøreskolene ble stengt på grunn av smittefare, jobbet vi effektivt sammen med kjøreskolene for å lage en smittevernveileder. Køene for å få tatt førerkort og kjøreopplæring vokste, og gjennom kontakt med myndighetene bidro vi til at kjøreopplæringen kom i gang igjen raskere enn den ellers ville gjort.