Folk løste problemet på mange ulike måter; de som sov hos venner, de som samkjørte, de som kjørte til jobb klokken fem om morgenen, de som jobbet hjemmefra.

Reisene våre former hverdagen vår. Tar hverdagsreisen unødig mye tid, stjeler det rett og slett fra tiden vi har i hverdagen til andre ting.

Vanskelig å komme seg på jobb
Streiken viser hvilken avgjørende rolle transport har i livene våre.

Svært mange i Norge har noe reisevei til jobb, og selv om Østlandet er tett befolket, er folk gjerne avhengig av bil på hele eller deler av reisen. Bil ble løsningen for en del pendlere under streiken, men det kostet tid: de ble stående i mer kø enn vanlig.

Kø koster samfunnet dyrt
NAFs beregninger viser at kø også har en høy kostnad for samfunnet. Trafikkø inn til storbyene koster det norske samfunnet hele 2,6 millioner kroner i minuttet, i tillegg er det en kilde til stress for barnefamilier og folk flest som allerede har liten tid i hverdagen.

I NAFs trafikantbarometer kommer det frem at nesten 1 av 4 nordmenn sitter så mye i kø at de må planlegge hverdagen sin utfra det.

Robuste systemer
NAFs erfaring viser at det er mulig å gjøre noe med køene på veiene, men at det krever innsats fra mange aktører; kollektivselskapene for bedre kollektivtilbud, staten for bedre infrastruktur rundt hovedveiene med godt utbygde innfartsparkeringer og kollektivfelt; fra arbeidsgiverne til å vise fleksibilitet.

Fleksible arbeidsgivere og kreative løsninger som samkjøring ble løsningen for mange av de som ellers pendler til Oslo med tog.

Mange oppdaget også at innfartsparkeringer kan være en god løsning når man trenger bil på deler av reisen, for eksempel for å levere barn på skole og barnehage.

Innfartsparkeringer
I februar i år ble det opprettet midlertidige innfartsparkeringer langs hovedveiene sør og øst for Oslo, for å ta unna trafikken under oppgradering av Brynstunnelen. Disse ble redningen for mange mens togene stod. Men selv om mange kunne sette fra seg bilen ved f.eks Tusenfryd, er tilbudet langt fra optimalt.

For at innfartsparkering skal være et godt alternativ må det være bedre tilrettelagt, og ikke kreve planlegging fra trafikantenes side. Tidsbesparelsen ved å parkere bilen og ta bussen i stedet må være synlig. Sanntidsinformasjon langs veien om køtid og bussavganger er nødvendig for å få folk til å velge bussen når køene tetter seg.

For mange, og spesielt barnefamiliene, er innfartsparkeringer den løsningen som vil gi mest fleksibilitet i hverdagen. Da kan man bruke bilen på første del av reisen, med de fordelene det innebærer, og parkere bilen trygt for å ta en shuttle-buss til sentrum.

Erfaringene viser at det er på tide å lage et godt, permanent tilbud av innfartsparkeringer rundt byene, i Oslo og andre steder.

Større byer
For byene vokser, med Oslo i spissen. Om ti år vil befolkningen i Oslo nå om lag 700 000, i Bergen 300 000 og i Trondheim 200 000. Også kommunene rundt de store byene vil ha høy befolkningsvekst. Dette vil sette større krav til fremtidens transportsystemer.

For å unngå en situasjon der hverdagsreisene blir preget av kø, kork og tidstap selv når kollektivtilbudet kjører for fullt, må det tenkes helhetlig rundt infrastrukturen.

Bilen brukes på hele eller deler av hverdagsreisene for 70 % av oss. Man skal ikke langt utenfor byen før det ikke er kollektivtilbud utenfor rushtiden. Derfor må bilen kunne brukes på deler av reisen, samtidig som mange etter hvert aksepterer å ikke kunne kjøre helt inn til bykjernen i fremtiden.

Mer tid til det som er viktig
God samferdsel gir oss mer tid i hverdagen. Større byer og større arbeidsregioner setter høyere krav til mobilitet i samfunnet. Reisen til og fra jobb, skole og aktiviteter er nemlig avgjørende for hverdagen vår, og vi velger det transportmiddelet som gir oss den raskeste reisen.

Kollektivtilbudet i og rundt Oslo har blitt bedre de siste årene. Store økninger i passasjertall viser at folk velger kollektiv når tilbudet blir godt nok. Hele 62 prosent av befolkningen ønsker at myndighetene skal prioritere kollektivtransport.

Takten i utbygging av gode kollektivløsninger må økes. Samtidig må kollektivutbygging sees i sammenheng med bilbruk og legge til rette for at folk skal ha enkle, effektive hverdagsreiser. Mobilitet også utenfor de store byene er avgjørende for å unngå unødig køståing og tapt tid i fremtiden.

(Tallene som refereres er hentet fra Norsk Trafikantbarometer 2015, utarbeidet av TNS Gallup på oppdrag fra NAF. Landrepresentativt utvalg)