Vi i NAF er opptatt av de positive og gode virkemidlene for å få folk til endre transportvaner. Det er ikke plass og luft til at alle kan kjøre bil til og fra jobb i de største byene våre. Utfordringen er kapasitet og tilgjengelighet på kollektivløsninger for alle pendlerne som skal inn og ut av byene hver eneste dag. Når så prisene øker på noe som i utgangspunktet tar lengre tid enn bil, vil mange av oss tenke at da fortsetter jeg med bilen likevel. Den er tross alt mer komfortabel enn et fullt tog eller en full buss. 

Feil signal for å endre transportvalg

Selv om det er tiden man bruker på hverdagsreisen som avgjør hvilket transportmiddel man velger, skal ikke politikerne undervurdere innvirkningen i de signalene de sender ut. Nå er signalet at alt blir dyrere, og for folk flest er det en selvmotsigelse at man skal parkere bilen OG betale mer for alternativet, nemlig bussen, bybanen, trikken eller t-banen. Det slår rett og slett negativt ut.  

Og det er et tak for hvor høyt prisene på kollektivtransport kan være. For noen år tilbake kostet et månedskort i Oslo nesten tusenlappen, men da byrådet nesten halverte månedskortprisen kom passasjerene i stort antall. Etter det har prisen krøpet sakte men sikkert oppover igjen, men det gjelder å ikke øke til over taket igjen.  

Lov å være lur

Det er lov å være lur. Og det lureste politikerne i våre største byer kan gjøre nå er å sette seg inn i folks hverdag og sende riktige signaler til befolkningen. Når man sier at bilen ikke bør brukes i byen, må man ikke sette opp prisen på alternativene.