Nasjonal transportplan (NTP):

Nasjonal transportplan er en plan for infrastrukturutbygging i Norge. Planen gjelder i 10 år av gangen, revideres hvert fjerde år og oversendes som en melding til Stortinget i forkant av Stortingsvalget. Gjeldende plan omhandler perioden 2014 til 2023.

Spørsmål: På hvilke områder oppfylles Nasjonal transportplan for perioden 2014-2017 i dette statsbudsjettet?
Svar: Totalt sett legger årets statsbudsjett opp til en oppfyllelse av NTP. Planen «overoppfylles» eller ligger foran målet for de opprinnelige ordningene med 75,8 prosent. Følgende poster ligger foran målet etter tre år:

  • Rammetilskudd fylkesveger: 121,1 prosent.
  • Jernbaneverket: 80,1 prosent.
  • Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene: 87,6 prosent.

Spørsmål: På hvilke områder oppfylles ikke Nasjonal transportplan for perioden 2014-2017 i dette statsbudsjettet?
Svar: Statsbudsjettet ligger bak målet til NTP etter tre år for disse postene:

  • Statens vegvesen: 72,3 prosent.
  • Kystverket: 64,7 prosent.

Bilavgifter

I mai 2015 ble regjeringspartiene enige med Kristelig folkeparti (KrF) og Venstre om de viktigste prinsippene for bilavgiftene fremover. De overordnede prinsippene innebærer at bilene som slipper ut minst får avgiftslette, mens de som forurenser mest pålegges større avgifter. Effektavgiften som gjør det dyrere med mange hestekrefter, skal fases ut. Betydningen av bilens vekt skal reduseres, da ofte de mest trafikksikre bilene veier mer. I mai ble det oppgitt at man skal begynne avgiftsomleggingen i denne retningen i Statsbudsjettet for 2016.

Spørsmål: Er de viktigste prinsippene for bilavgiftene som ble lagt frem av regjeringen, KrF og Venstre i mai fulgt opp i Statsbudsjettet for 2016?
Svar: Nei. NAF er svært skuffet over at dette ikke er fulgt opp i årets statsbudsjett. Dette fører til en lavere sannsynlighet for at vi når målene i klimaforliket. Sannsynligheten for at det innføres restriktive tiltak øker.

NAF mener at avgiftssystemet skal bidra til å redusere de totale utslippene fra bilparken og gi sikrere biler. Vi var derfor positive til prinsippene som ble lagt frem i vår og mener de bør følges opp. Nå taper vi tid.

Økt vrakpant kan bidra til at flere vraker gamle, lite miljøvennlige og lite trafikksikre biler. Vi vet at oppgangen i vrakpant fra 1500 til 3000 kroner har ført til at flere biler blir vraket enn tidligere.

Spørsmål: Har regjeringen lagt til rette for utskiftning av bilparken ved å øke vrakpanten?
Svar: Regjeringen legger kun opp til en prisjustering i vrakpanten. Det betyr at det ikke er noen reell oppgang i vrakpanten.

NAF mener at vrakpanten bør økes til 5000 kroner.

Omregistreringsavgiften er en fiskal avgift på eierskifte av bil. Avgiften er gradert etter bilens vekt og alder, slik at nye og tunge kjøretøy ilegges de høyeste satsene.

Spørsmål: I 2015 ble maksimal omregistreringsavgift satt ned til 5800 kroner. Kom det ytterligere endringer i årets statsbudsjett?
Svar: Regjeringen legger kun opp til en prisjustering av omregistreringsavgiften.

NAF mener at omregistreringsavgiften bør senkes slik at man kun betaler et administrasjonsgebyr ved kjøp av bruktbil. Lavere omregistreringsavgift bidrar til at kjøpere av bruktbil kan kjøpe nyere biler enn de ville gjort dersom omregistreringsavgiften er høy. En lavere omregistreringsavgift kommer forbrukerne og samfunnet til gode ved at man kan kjøpe mer trafikksikre og miljøvennlige biler.

Finansiering

Spørsmål: Hvordan er etableringen av det nye veiselskapet, Nye veier AS, fulgt opp i statsbudsjettet?
Svar: Nye veier AS er bevilget 1,3 milliarder.

NAF mener at kombinasjonen av ett statlig veiaksjeselskap som utbygger og en statlig veifinansieringsbank og et veifinansieringsfond som to nye finansieringskilder, til sammen gir det beste grunnlaget for å sikre en infrastrukturutvikling som ivaretar samfunnets behov. Nye Veier AS svarer på deler av dette, men så langt er veiselskapet avhengig av hvert enkelt årlige statsbudsjett.

I juni ble regjeringens veireform vedtatt i Stortinget. Denne inneholder også en bompengereform med mål om å redusere bomtakster i bomprosjekt over hele landet. Et av tiltakene i reformen er å etablere fem regionale bompengeselskap som eies av fylkeskommunene. Dette skal redusere antallet bompengeselskap fra dagens seksti selskap og få ned administrasjonskostnadene.

Spørsmål: Følges bompengereformen opp i årets statsbudsjett?
Svar: Regjeringen gir 400 millioner til rentekompensasjonsordningen for bompengelån.

NAF mener at bruk av bompenger bør avvikles og at andre finansieringsløsninger bør etableres for investeringer i veinettet. Status i dag er at alle partiene på Stortinget stemmer for bompengefinansiering ved veiutbygging. Vi mener at en reduksjon i antall selskap, en rentekompensasjonsordning og de andre tiltakene bompengereformen legger opp til kan gjøre byrden lettere for brukerne, men det er  for tidlig å konkludere med noe.

Vei

Spørsmål: Økte de offentlige bevilgningene til drift og vedlikehold i forhold til inneværende år?
Svar: 11,1 milliarder kroner er bevilget til drift og vedlikeholdstiltak. Dette representerer en økning på 5,5 prosent sammenlignet med fjorårets budsjett. I tillegg bevilges det 1,8 milliarder til fornyingstiltak. Vedlikeholdsetterslepet går ned med 2,1 milliarder på vei.

NAF mener at de offentlige bevilgningene til drift og vedlikehold av landets veier må økes. Det er et stort vedlikeholdsetterslep på norske riks- og fylkesveier som bidrar til store samfunnsøkonomiske tap i form av økt tidsbruk for trafikantene. I tillegg kommer de store kostnadene knyttet til ulykker som oppstår fordi veiene ikke er godt nok ivaretatt.

Spørsmål: Økte de offentlige bevilgningene til utbygging?
Svar: Riksveginvesteringene i årets statsbudsjett er på 18,1 mrd. Dette er en økning på 28,8 prosent.

NAF mener at de offentlige bevilgningene til utbygging må økes. En god infrastruktur er viktig for både næringsliv og privatpersoner.

Trafikksikkerhet

Spørsmål: Er det bevilget mer eller mindre penger til trafikksikkerhetstiltak i årets statsbudsjett sammenlignet med fjoråret?
Svar: Det er bevilget 808 millioner til trafikksikkerhetstiltak.

NAF mener at trafikksikkerhetsarbeidet består av tiltak både rettet mot den enkelte trafikant, at kjøretøyene blir sikrere og at veimiljøet er bygget «tilgivende» med blant annet økt bruk av midtdelere og gode kryssløsninger.

Spørsmål: Ca. 200 tunneler over hele landet tilfredsstiller ikke sikkerhetsforskriftene til EU. Er det bevilget midler til tunnelsikring i årets statsbudsjett?
Svar: I årets budsjett bevilges det 2,5 milliarder til oppgradering av tunneler. Dette representerer en økning på 1,1 milliarder eller 44 prosent.

NAF mener at sikkerheten i norske tunneler må være tilfredsstillende. Manglende tunnelsikkerhet flere steder i Norge er bare et av flere punkt på listen over forsømmelsene av vedlikeholdet av veinettet.

Spørsmål: Det finnes en rekke rasutsatte strekninger langs veiene. Har det vært økte bevilgninger til ras- og skredsikring i årets statsbudsjett?
Svar: Regjeringen gir 180 millioner til flom- og skredsikring. Skredsikring på fylkesvei gis 596 millioner og skredsikring på riksvei bevilges 662,7 millioner. Fylkene får kompensasjon for tunnelsikring på 1.1 milliarder.  

NAF mener at det skal være trygt å ferdes langs norske veier. Det er viktig at man bruker ressurser for å hindre ras og skred i utsatte områder.

Kollektivtransport

Spørsmål: Har de offentlige bevilgningene til bygging av ny jernbane økt i årets statsbudsjett?
Svar: Jernbanen er bevilget totalt 9,6 milliarder. Dette er en reduksjon på 1,6 milliarder eller ca. 17 prosent.

NAF mener at banenettet må rustes opp, spesielt rundt, mellom og i de største byene.

Spørsmål: Har de offentlige bevilgningene til vedlikehold av jernbanen økt i årets statsbudsjett?
Svar: Det bevilges 8,3 milliarder til drift og vedlikehold. Dette er en oppgang på ca. 21 prosent på drift og vedlikehold.

NAF mener at banenettet må rustes opp, spesielt rundt, mellom og i de største byene.

Spørsmål: Har de offentlige bevilgningene til kollektivtransporten økt i årets statsbudsjett?
Svar:

  • Fornebubanen får et særskilt tilskudd på 100 millioner kroner. Dette er en oppgang på 75 millioner sammenlignet med budsjettet for 2015.
  • Belønningsordningen for kollektivtransport i byområdene får i overkant av 1,1 milliard. Dette er en nedgang fra fjorårets bevilgning på i overkant av 1,3 milliarder.
  • Særskilte tiltak til kollektivtransport får 32,2 millioner kroner i budsjettet. Dette er en nedgang på ca. 14 millioner fra fjorårets budsjett. Midlene skal gå til nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering.

NAF mener at kollektivtilbudet må gjøres konkurransedyktig med privatbilen i byområdene. Staten må ta et større ansvar for utvikling og finansiering av kollektivtransport. Staten må bidra med midler til denne satsningen blant annet via bymiljøavtaler og belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk.

Spørsmål: Følger regjeringen opp lovnadene sine om 50 prosent statlig finansiering av store kollektivutbyggingsprosjekt, som eksempelvis Fornebubanen mellom Oslo og Bærum?
Svar: Fornebubanen får økte bevilgninger i årets budsjett. Midlene skal gå til planlegging. Regjeringen skriver også i sitt budsjett at det er aktuelt med 50 prosent finansiering av Fornebubanen, Bybanen i Bergen, Bussvei 2020 på Nord-Jæren og superbussløsning i Trondheim gjennom bymiljøavtalene.

NAF mener det er essensielt for utbyggingen at staten tar ansvar for finansieringen av store kollektivprosjekter i landets store byer. Prosjektene er ofte av nasjonal betydning ved at de gir store samfunnsøkonomiske gevinster og påvirker et større område enn kun det området hvor utbyggingen skjer i praksis.

Sykkel

Spørsmål: Har regjeringen bevilget mer penger til sykkelvei i årets statsbudsjett?
Svar: Det er bevilget 600 millioner til gang- og sykkelvei. Dette er en dobling fra i fjor.

NAF mener at staten må ta ansvar for å bevilge nok penger til utbygging av nye sykkelveier. I byene skal trafikkveksten tas av kollektiv, sykkel og gange.

Miljø

Spørsmål: Har det kommet noen endringer som påvirker bilholdet av nullutslippskjøretøy i årets statsbudsjett?
Svar: Fordelene for nullutslippskjøretøy består uendret i årets statsbudsjett.

NAF mener at fordelene for nullutslippskjøretøy bør opprettholdes.

Spørsmål: Innføres det ytterligere insentiv for innfasing av alternative drivstoff i årets statsbudsjett?
Svar: Det innføres ikke ytterligere insentiv for alternative drivstoff.

NAF mener at alternative drivstoff bør bli mer tilgjengelig og prismessig gunstig for forbrukerne. Fra 1. oktober 2015 forsvant veibruksavgiften for biodrivstoff utover omsetningskravet. Dette har ført til at biodrivstoff nå kan selges til en pris som kan konkurrere på pris mot fossilt drivstoff. Dette var en positiv endring. NAF er opptatt av at det arbeides videre for at biodrivstoff og andre alternative drivstoff tilgjengeliggjøres.