Sjåføren i bilen foran deg har kanskje aldri stått på rødt lys før, men likevel lar du deg irritere over at han eller hun ikke kjører med en gang det blir grønt. Du tuter i håp om at bilen skal kjøre. Bilen kjører fortsatt ikke, sjåføren har kvelt motoren og du må vente enda lenger.

Nå i ferien er det ekstra mange som fyller fritiden med øvelseskjøring. Prøv og sett deg inn i situasjonen til den som skal lære å kjøre. Hva ville du gjort hvis du skulle lære noe helt nytt?

– Tid og tålmodighet er viktige stikkord. Det er viktig at den som skal kjøre får lære i sitt eget tempo. Noen lærer fort, andre sakte. Sørg for at det ikke er du som stresser øvelseskjørerne, de trenger all den tid de kan få i trafikken før de skal ta førerprøven, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Mengdetrening er viktig

Forskning viser en tydelig sammenheng mellom antallet timer eller kilometer man kjører før førerprøven, og risikoen for trafikkulykker i etterkant. Statens vegvesen anbefaler 140 timer. Undersøkelser fra England viser at omfattende og riktig mengdetrening kan gi en reduksjon i risiko for ulykker det første året med opptil 80 prosent.

– Det er ingen fasit på hvor mye man bør kjøre, men hvis den som skal øvelseskjøre har kjørt 350 - 500 mil, så har vedkommende et veldig godt utgangspunkt i forhold til unngå ulykker etter førerprøven. Du som ledsager må også opptre rolig i høyresetet. Det er ikke sikkert at barnet ditt oppfatter det du tror at du sier, oppfordrer Engebretsen.

Det er viktig at det er variasjon på kjøringen for øvelseskjørerne. Alt fra korte turer til butikken til langturer på hytta. Det er også viktig at de får erfaring både med å kjøre i store byer med mye trafikk og landeveier med mindre trafikk.

– Ser du en bil i trafikken med L på, la de bruke den tiden de trenger – en dag skal de ut i trafikken på egenhånd. Samarbeid er nøkkelordet, avslutter Engebretsen.