Vi er alle enige om at det var en dramatisk økning i antall drepte på norske veier i 2013. Det gir grunn til bekymring og ikke minst den dypeste medfølelse med de som er rammet.  Siden vi ikke vet noe om årsakene ennå, er det lite gjennomtenkt å kaste seg på «NÅ MÅ VI HA»-bølgen av tiltak. Da kan vi risikere å endre på ting som har gitt positiv effekt i mange år eller sette i gang med tiltak som ikke virker. Et eksempel på hvor viktig det er å ha klare data på hva som ligger bak økningen, er Nord-Trøndelag. I dette fylket var det to trafikkdrepte i 2012, mens det i fjor var 11. Av disse var 10 over 35 år. Det er ingen naturlig forklaring på hvorfor dette har skjedd. Det er ingenting hverken i befolkning, veistandard eller kjøretøy i Nord-Trøndelag som skulle tilsi en så dramatisk økning. Da trenger vi dybdeanalyser for å sette inn tiltak som virker.

Viktigheten av gode tiltak viser også debatten rundt antall drepte motorsyklister uten hjelm for noen år tilbake. Forslagene om tiltak dreide seg om å påvirke til økt hjelmbruk og øke straffegebyret for å kjøre uten hjelm. Forskningen derimot viste at disse førerne uten hjelm kjørte stjålne motorsykler uten førerkort. Da innså man selvfølgelig at andre tiltak måtte til.

Fartssperre gir liten nytte

Det er bilførerne som står for den største økningen av drepte i trafikken i 2013. Derfor lanserer Trygg Trafikk tiltaket fartssperre og lavere fartsgrense. Lavere fartsgrense gir dessverre liten effekt på de som ikke følger fartsgrensene. Hele 85 prosent av oss som kjører bil har et fartsnivå som ligger mellom 4,5 og 8,5 km/t over fartsgrensen, og noen få kjører alt for fort. Når det gjelder fartssperre vil den komme til liten nytte i og med at de fleste trafikkulykkene skjer i hastigheter under 100 kilometer i timen. En fartssperre må også ta hensyn til kjøring i våre naboland og settes til 120-130 km/t.

Hva vet vi fungerer?

Når det gjelder fart er det flere tiltak som er bedre enn lavere fartsgrense og fartssperre. Mer politi på veiene er helt klart veldig viktig. Kampanjen «Hvilken side av fartsgrensen er du på» har også gitt god effekt. Kompetansen til sjåføren er også avgjørende i forhold til farten man holder.

Flertallet av de som dør i trafikken blir drept i møte- og utforkjøringsulykker. Vi vet hva som fungerer når det gjelder å unngå møteulykker: Midtrekkverk, forsterket midtoppmerking, feltskiftevarsler i bilen, kampanjer som minner folk om at det er viktig å stoppe og hvile. Når det gjelder utforkjøringsulykkene viser forskning at kompetansen til sjåføren er veldig viktig, særlig blant eldre.

Gode tiltak for å unngå utforkjøringsulykkene er kjørekurs, tilgivende sideterreng, siderekkverk langs veien, rumlefelt på kanten, feltskiftevarsler i bilen.
NAF kaller dette «tilgivende vei» og vi er opptatt av at trafikksikkerhet handler om mer enn å oppdra sjåføren. Selv de mest erfarne og ansvarsfulle sjåfører kan få et illebefinnende eller møte på en fartsbølle. Da kan veiens standard være avgjørende for utfallet.

Bilens standard er også viktig. Derfor må vi fortsette å jobbe med et avgiftssystem som gir færre gamle biler på veiene.

Det er grunn til å være bekymret, men det er også grunn til å tenke seg nøye om. Vi hadde en dramatisk økning av trafikkdrepte også i 2008 uten at det lagde ramaskrik og en drøss med nye tiltak. Derfor må vi få fram årsakene og utarbeide tiltak utfra disse og ikke en rekke symboltiltak.