Ved mjøskanten i Stange Vestbygd ligger Atlungstad Brenneri i idylliske omgivelser. Brenneriet er et unikt kulturminne hvor du får oppleve norsk industriarkitektur, brennerihistorie og norsk akevittproduksjon de siste 150 år. Her kan du følge prosessen fra poteten kommer inn i bygget, til de edle dråpene er tappet på flasker. Her brukes alle sanser i autentiske omgivelser og skaper gylne opplevelser.

I 1740-årene var det en svensk handelsmann som brakte den første settepoteten til Glåmdalen, nærmere bestemt til Vinger som den gang var en del av Solør. Herfra ble poteten spredt vestover til de brede bygdene på begge sider av Mjøsa. Den hardføre grønnsaken ble en viktig nærings- og vitaminkilde og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.

Poteten var råstoffet til raspeball og ble brukt som erstatning for korn i flatbrød og lefse. Det vanligste var allikevel kokt potet, og gjennom 1800-tallet ble store barnekull fostret opp på sild og poteter.  Poteten ble også brukt som erstatning for korn i produksjon av brennevin.

Din sak er vår sak!

Vi kjemper for at du skal kunne reise enklere, rimeligere og tryggere.

Få mer informasjon

Historiske dråper

Brennevinslovene av 1816 førte til frislipp av hjemmebrenning. Frigivelsen var begrunnet med at brennevinsbrenningen ville bedre de økonomiske forholdene på landsbygda ved at det ville tjene både fedrift og åkerdyrking. I 1845 hadde vi 10 000 destillasjonsanlegg i landet, og myndighetene fant det nødvendig å begrense produksjonen.

Et av tiltakene var at anleggene måtte ha en minimumsproduksjon på 200 potter. I dagens tall tilsvarer det 193 liter. I praksis innebar dette at hjemmebrenning i småskala ble forbudt i Norge, og antall destillasjonsanlegg falt raskt fra ca. 10 000 til 40.

Atlungstad Brenneri

Fra lovendringen i 1845 er ikke veien lang til vårt besøksmål – Atlungstad Brenneri. Det historiske brenneriet ved Mjøsstranda sør for Hamar, er fremdeles operativt, og brukes til spritproduksjon og formidling. Hver høst blir det produsert 25 000 liter sprit av poteter. Her har du en enestående mulighet til å følge potetene fra tippesjakta til ferdig sprit.

DSC08948.jpg

Omviser Arve Fossum tar gjerne besøkende med på en reise gjennom tid og tradisjoner på. det som kalles Norges Toscana.

Spriten blir til det norske nasjonalbrennevinet akevitt. Atlungstad Brenneri er helårsåpent med kafé, selskaps- og møtelokaler, museum og et tilbud om omvisning i produksjonslokalene og fatlageret.

Brennevinets gjennombrudd i Norge kom på 1600-tallet, og troen på brennevinets medisinske egenskaper stod sterk i lang tid. Produksjon av potetbrennevin var en typisk virksomhet for hele landsdelen. I 1856 ble Atlungstad Brænderi opprettet for å kunne foredle bygdas stadig økende potetoverskudd.

Fredet

Plasseringen var ved utløpet av Fjetrebekken. Rent vann var viktig for flere av brenneriets produksjonstrinn, og nærheten til Mjøsa var viktig for varetransport.

Historien har også vært preget av brennevinsforbud, dispensasjoner, fusjoner, oppkjøp og navnendringer, men det var regelmessig spritproduksjon på Atlungstad til 2008. Atlungstad Brenneri er fredet og kom med på Riksantikvaren bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner i 2012 som representant for den landbruksbaserte nærings- og nytelsesmiddelindustrien. 

Her er Nordens Toscana

Den isfrie Mjøsa avgir varme selv på kalde dager og er nok en medvirkende årsak til at Stange Vestbygd har fått tilnavnet Nordens Toscana. Stange Vestbygd er også navnet på et nettverk av over 40 produsenter, gårdsutsalg og tilbydere av overnatting og gårdsopplevelser.

Stange Vestbygd har selvfølgelig sin egen hjemmeside: https://stangevestbygd.no

Her kan du lese om hvem som har åpent og hvilke produkter som er tilgjengelige. Aktiviteten er størst i sommersesongen, men noen har åpent hele året. En av dem er Astri Marie Sinnerud på Fjetre Gård. På Fjetre venter Astrid Marie med åpne armer, spennende gårdshistorie og nydelig, hjemmelaget mat.

Astrid Marie tilbyr overnatting for inntil 12 personer og bespisning for 6 til 25 personer. De fleste nordmenn er enige i at vafler er godt, like godt som ferske potetlomper. På Fjetre gård har de slått dette sammen og serverer noen helt fantastiske potetvafler.

Vil du ha et kraftigere måltid så anbefaler vi potetsuppe etter Hanna Winsnes!