Oktantall

Oktantall betegner bensinens evne til å motstå selvantennelse og dermed tenningsbank.

Tenningsbank oppstår når temperaturen i uforbrent bensin/luftblanding blir så høy at det selvantenner og dette skjer etter at stempelet har passert øvre dødpunkt og er på vei nedover i sylinderen. Dersom oktantallet er for lavt vil uforbrent bensin/luftblanding bli så varm at den selvantenner og det er lyden fra dette vi kan høre som «knitring» eller tenningsbank fra en bensinmotor.

Tenningsbank oppstår i det eller de områdene som er lengst unna tennpluggen og følgelig hvor flammefronten fra den ønskede (normale) forbrenningen sist når fram.

Det er en utbredt misforståelse at tenningsbank oppstår når bensin/luftblandingen i sylinderen antennes før gnisten fra tennpluggen gjør det.

Det er to måter å måle oktantallet på for vanlig bensin; RON=Research Octane Number og MON=Motor Octane Number. En 95-oktan bensin i Norge/Europa skal ha minimum 95 RON og 85 MON. I USA bruker de gjennomsnittet av de to (ofte kalt «Octane).

Cetantall

Cetantall er litt enkelt forklart det motsatte av oktantall, dvs. cetantallet beskriver dieselens evne til å selvantenne.

Forbrenningen i en dieselmotor skjer ved at diesel sprøytes inn i varm (komprimert) luft og selvantenner. En dieselmotor vil ikke starte dersom temperaturen i sylinderen, når stempelet nærmer seg øvre dødpunkt, er lavere enn dieselens selvantennelsestemperatur.

Tilstrekkelig høyt cetantall er essensielt for i det hele tatt å få start på en dieselmotor. I Norge/Europa vil diesel ha et cetantall på minimum 51, men i motsetning til oktantall for bensin står dette ikke oppgitt på pumpene.

For å sikre høy nok temperatur i sylinderen når motoren skal startes en kald vinterdag har mange dieselmotorer glødeplugger.

Tennforbedrer

Tennforbedrer er et tilsetningsstoff til diesel som gir lettere kaldstart vinterstid og mindre «hvitrøyk» og støy. Den vanligste er 2 ethyl-hexyl-nitrat. Den gir også en liten reduksjon i drivstofforbruk, særlig om vinteren med mange kaldstarter og småkjøring.

Friksjonsmodifikator

Friksjonsmodifikator er et tilsetningsstoff som brukes både i diesel og bensin. Det reduserer friksjonen i den øverste delen av sylinderen hvor motoroljen har vanskeligst for å komme til. I tillegg vil litt av friksjonsmodifikatoren komme ned i motoroljen og «etterfylle» den med friksjonsreduserende elementer. På denne måten vil den både ha en umiddelbar effekt og en langtidseffekt.

Skumdemper

Skumdemper reduserer skumming under fylling av diesel. Virkemåten til en skumdemper er at den reduserer overflatespenningen og skummet vil «falle sammen» raskere. Effekten er at pistolen på drivstoffpumpen ikke slår ut før bilens tank er tilnærmet full.

Tre-veis katalysator

Tre-veis katalysator finnes på nesten alle biler med bensinmotor nyere enn 1989-modell. Denne katalysatoren omdanner CO til CO2 og vann, HC til CO2 og vann samt NOX til nitrogen og oksygen. HC (HydroCarbons = hydrokarboner) er betegnelsen på uforbrent og delvis forbrent drivstoff i eksosen. Den omdanner m.a.o. tre ulike gasser og derav navnet «tre-veis». Denne katalysatoren er helt avhengig av et nøyaktig forhold mellom luft og drivstoff i motoren (støkiometrisk luft/drivstofforhold) og vil kun fungere i en bensinmotor.

Oksidasjonskatalysator

Oksidasjonskatalysator (to-veis katalysator) finnes på alle biler med dieselmotor nyere enn 1995-modell. Denne katalysatoren omdanner to gasser, CO og HC. En dieselmotor vil alltid gå med luftoverskudd og en tre-veis katalysator vil ikke kunne håndtere NOX fra en dieselmotor. Noen få bensinmotorer er designet for å gå med luftoverskudd (såkalte «mager-motorer) og disse vil også ha denne typen katalysator.

Partikkelfilter

Partikkelfilter ble tilgjengelig på noen dieselbiler fra ca. 2004, men nye utslippskrav i 2009 gjorde at alle dieselbiler måtte ha partikkelfilter for å tilfredsstille kravene. En dieselmotor produserer relativt mye partikler og partikkelfilteret reduserer dette utslippet til knapt målbare verdier. Ulempen med et partikkelfilter er at det etter hvert vil «fylles opp» av partikler og må brennes rent. Det er mange dieselbileiere som har opplevd at det lukter «rart» eller «varmt» når de parkerer bilen og dette kommer av at partikkelfilteret har gjennomgått en ren-brenning. Mye småkjøring/korte turer vil øke frekvensen av denne ren-brenningen og i mange tilfeller går filteret helt tett og må byttes. Den beste «medisinen» for å unngå problemer med partikkelfilteret er å ta en litt lengre kjøretur (minst et par-tre mil) i landeveishastighet med jevne mellomrom.

Euro-klasser

Euro-klasser (utslippskrav): Dette er felles europeiske utslippskrav til kjøretøy. Det er egne klasser for personbiler, varebiler og lastebiler/busser og de skilles fra hverandre ved at kravene til personbiler og varebiler betegnes med f.eks. Euro 6, mens tilsvarende for tunge kjøretøy er Euro VI. Nye biler som registreres i dag må tilfredsstille det nyeste kravet som er Euro 6. Forrige krav var Euro 5 som ble innført i 2009.

Plug-in hybrid

Plug-in hybrid kan ha enten bensin- eller dieselmotor i tillegg til el-motoren. Dagens plug-in hybrider har typisk en rekkevidde på rundt 40 km under gunstige forhold med kun el-drift. Lavere temperatur gir lavere rekkevidde på el og i det siste har det framkommet opplysninger om at enkelte plug-in hybrider ikke kan kjøres kun med el-drift når temperaturen faller under minus 10°C. Det er også verdt å merke seg at når bensin- eller dieselmotoren starter vil den være kald og følgelig ha forholdsvis høye utslipp av bl.a. NOX umiddelbart etter start. Hvor lenge de høye utslippene varer avhenger av hvor lang tid det tar før katalysatorer osv. når driftstemperatur. For bensinmotorer vil det i de aller fleste tilfellene kun være snakk om godt under ett minutt selv ved lave temperaturer.

Teknologier for å redusere NOx-utslipp

Teknologier for å redusere NOX-utslipp fra dieselmotorer: Innføring av de nyeste utslippskravene til personbiler (Euro 6) medfører at alle dieselbiler må ha en eller annen form for NOX-fjerning (NOX-katalysator) etter motoren for å tilfredsstille kravene.

EGR

EGR: Eksos-Gass-Resirkulasjon som innebærer at en del av eksosgassen føres tilbake til innsugningsluften. Ved å blande inn en «inert» gass vil maksimaltemperaturen under forbrenningen reduseres og siden NOX-dannelse er svært temperaturavhengig er EGR en effektiv metode for å redusere NOX. I tillegg til «intertgass-effekten» har CO2 større spesifikk varmekapasitet enn luft. Enkelt forklart betyr det at det trengs en større energimengde for å varme opp CO2 enn luft og følgelig vil CO2 være mer effektiv for å redusere maksimaltemperaturen. Ulempen med EGR er at det kan «gro igjen» av partikler ved mye småkjøring og tomgangskjøring.

NOx-lagringskatalysator

NOX-lagringskatalysator (også omtalt som «NOX-felle»): Denne katalysatoren lagrer NOX, men når den er full må den re-genereres. Dette skjer ved at motoren i korte øyeblikk kjøres med luftunderskudd og dette medfører økt drivstofforbruk

SCR

SCR; Selective Catalytic Regeneration: Dette er den klart mest effektive metoden for å redusere NOX-utslipp og man regner normalt med at det gir en NOX-reduksjon på ca. 95%. Ulempen med SCR er den krever ammoniakk for å fungere. Ammoniakken tilsettes via en urea-forbindelse som vi kjenner som AdBlue. SCR er dermed også den mest kostbare rensemetoden både i form av ekstra komponenter i bilen, men også under drift. I utgangspunktet er det tenkt at AdBlue kun skal etterfylles når bilen er inne på service, men i praksis må eiere av biler med SCR påregne å måtte etterfylle mellom servicene.

Motor- og innsprøytningssystem

Motor- og innsprøytningssystem; moderne innsprøytningssystemer («common rail») sammen med turbolader har revolusjonert dieselmotoren både med tanke på effekt/dreiemoment og utslipp. De største fordelene med common rail er høyt trykk som gir fin forstøvning («atomisering») av dieselen samt at man kan finjustere innsprøytningsforløpet og dermed «skreddersy» forbrenningen. En motor med common rail innsprøytning og turbolader kjennetegnes med lavt støynivå, god drivstofføkonomi og svært god kjørbarhet (høy effekt/dreiemoment på lave turtall).