Er det noen praktisk forskjell på bensintypene som oljeselskapene lanserer?

Svar: Det er svært liten forskjell på bensin fra ulike leverandører. Forskjellen i kvalitet mellom leverandører ligger i mengde og type tilsetning som brukes. (Kan utdypes med info fra annet sted.)

Det er vanskelig å svare konkret på dette, men noen bensintyper kan ha tilsettingsstoffer som har en positiv effekt på motoren.

Er det noen vits å fylle noen annen bensin enn den som er anbefalt på innsiden av bensinlokket eller i bruksanvisningen?

Svar: Nei – følg bilprodusentens anvisning

Hva er vinterdiesel?

Svar: Vinterdiesel er betegnelsen på dieselkvaliteten som selges om vinteren. På samme måte har vi også sommerdiesel. Forskjellen mellom de to kvalitetene er at vinterdiesel har en sammensetning som gjør at den kan benyttes ved lave temperaturer. Mens sommerdiesel har en nedre bruksgrense på ca. minus 11°C vil vinterdiesel kunne benyttes ned til under minus 30°C.

For å gi dieselen de nødvendige egenskapene ved lave temperaturer har den bestanddeler («komponenter») med lavere egenvekt. Lavere egenvekt betyr lavere energiinnhold pr. liter og dette medfører at vinterdiesel vil gi en liten økning i drivstofforbruk. Denne forskjellen  (ca. 1,5-2%) vil knapt være merkbar for en vanlig forbruker. Hovedforskjellen i drivstofforbruk sommer/vinter kommer av at lavere temperaturer gir tykkere smøreolje (både i motor, girkasse og differensial(er)) samt at kjøreforholdene om vinteren ofte gir større rullemotstand for dekkene pga. regn, slaps og snø. På toppen av dette kommer ulik rullemotstand og rulleomkrets for sommer- og vinterdekk.

Er det forskjell på dieseltyper?

Svar: Ja, på samme måte som bensin. Det kan være ulik grad av tilsetning av biodiesel, HVO og andre tilsetningsstoffer.

Kan alle kjøre med biodiesel eller andre typer diesel?

Svar: Nei, for å kjøre med ren biodiesel, dvs FAME, må du ha en motor som er tilpasset dette. HVO kan teoretisk benyttes av alle ordinære dieselmotorer, men vær oppmerksom på at mange av bilprodusentene foreløpig ikke aksepterer ren HVO.

Den europeiske standarden for diesel (som også gjelder i Norge) tillater inntil 7% innblanding av FAME og alle bil/motorprodusenter godkjenner dette. Hvis du ser i bruksanvisningen for din dieselbil vil du se at dieselen som skal benyttes på bilen må tilfredsstille kravene i EN590.

Noen franske biler er godkjent både for ren HVO og B30 (dvs. 30% innblanding av FAME). Både ren HVO og B30 er lite tilgjengelig i Norge, men kan finnes på utvalgte stasjoner i eller i nærheten av de største byene.

Er høyere oktan bedre enn lavere?

Svar: Nei, ikke nødvendigvis. Det gjelder kun dersom motoren er tilpasset høyoktan og det er først og fremst høyytelsesmotorer (høyt kompresjonsforhold og/eller overlading (turbo og/eller kompressor) som er tilpasset høyt oktantall.

Alle bensinmotorer (nyere enn ca 1990) skal kunne kjøres problemfritt på 95 oktan og de fleste vil normalt ikke ha utbytte av høyere oktantall. Sjekk bilens instruksjonsbok for å få informasjon om bilen er anbefalt kjørt på 95- eller 98 oktan bensin. Dersom bilen er anbefalt for 95-oktan vil det være penger ut av vinduet å kjøre med 98-oktan.

Det er en utbredt myte at 98-oktan har høyere energiinnhold og/eller høyere forbrenningshastighet enn 95-oktan. Den eneste forskjellen (bortsett fra evt. innhold av etanol i 95-oktan) er at 98-oktan har litt høyere selvantennelsestemperatur og følgelig gir litt større margin mot tenningsbank.

Hva skjer hvis jeg fyller bensin på dieselmotor?

Svar: Det går galt. Du kan regne med problemer eller havari i høytrykkspumpen og innsprøytningsdyser eller skade generelt i innsprøytningssystemet. Dette kan bli dyrt – gjerne mellom 50.000 til 100.000 kroner.

Dersom du oppdager at du har fylt bensin på en dieselbil før du har startet opp etter fylling skal du la bilen stå (IKKE start motoren, men hvis mulig trille den bort fra pumpen slik at du ikke blokkerer for andre kunder) og tilkalle NAF veitjeneste. Bilen må til verksted for tømming av tanken.

Dersom du oppdager feilen etter at du har begynt å kjøre må du stanse umiddelbart og tilkalle bergingsbil. Hvis du er heldig «overlever» bilen, men i motsatt fall kan det bli dyrt (ref. over).

Hva skjer hvis jeg fyller diesel på en bensinmotor?

Svar: Konsekvensene av å fylle diesel på en bensinmotor er normalt langt mindre enn det motsatte (bensin på dieselmotor). Men vi anbefaler like fullt at tanken må tømmes.

Diesel vil ikke forbrennes i tilstrekkelig grad i en bensinmotor og dette kan medføre skade på katalysator samt at smøreoljen vil «fylles opp» med uforbrent diesel.

Dersom du oppdager feilfyllingen før du starter motoren må du tilkalle NAF veitjeneste og bilen må til verksted for tømming av drivstofftank.

Dersom du oppdager feilfyllingen etter at du har startet motoren og kjørt et stykke må også NAF veitjeneste kontaktes. Bilen må også da til verksted for å få tømt tanken og i tillegg må det byttes motorolje og –filter. Vi anbefaler også at katalysatorens funksjon kontrolleres.

Kan jeg fylle diesel fra lastebilpumpene på en personbil?

Svar: Ja og nei, dieselen er den samme, men du må regne med at pumpepistolen ikke er tilpasset personbiler. Noen lastebilpumper har to slager/pistoler hvor den ene har en diameter som er tilpasset personbiler og den andre har større diameter og benyttes på lastebiler.

Vær også oppmerksom på at pistolen med stor diameter har mye høyere leveringsrate med påfølgende fare for sprut og søl.

Tips: Mange personbilpumper har en knapp med et lastebilsymbol. Når denne knappen trykkes inn vil pumpen øke leveringsraten med ca. 50% (fra ca. 40 liter pr. minutt til 60 liter pr. minutt). Mange personbiler (inkl. SUV’er) kan «svelge unna» 60 liter pr. minutt og følgelig vil du fylle tanken raskere dersom du trykker inn denne knappen J.

Hvem bestemmer prisen på drivstoff?

Svar: Utsalgsprisen bestemmes av leverandøren, men er også avhengig av faktorer som råvarepris, skatter og avgifter.

Tips: Det er stor konkurranse i drivstoffmarkedet og det lønner seg derfor å følge med på prisene. Ofte varierer prisene gjennom uken og dersom du har mulighet til å fylle tanken på de tidspunktene hvor prisen er lavest vil du kunne spare en del penger i løpet av et år.

Hvordan får jeg tak i blybensin til veteranbilen min?

Svar: Det er forbudt å selge blyholdig bensin til kjøretøy. De flyinteresserte er klar over at det finnes blybensin til småfly med stempelmotorer, men denne bensinen er ikke tillatt brukt til annet enn dette.

Men heldigvis finnes det utmerkede tilsetningsstoff som erstatter blyets smøreegenskaper. Spør etter dette på bensinstasjonen.

Er drivstoff giftig og er det farlig å puste inn lukten på bensinstasjonen?

Svar: Inntak (drikking) av drivstoff kan være dødelig. Dette gjelder ALLE drivstoffer inkludert FAME og HVO.

Gassene fra drivstoff kan være helseskadelige i store doser, men konsentrasjonene av gasser på bensinstasjonen er for lave til at disse er farlige for kunder som bruker stasjonen. Du trenger derfor ikke å være bekymret over at det lukter litt drivstoff mens du fyller tanken.

Kan drivstoff bli gammelt?

Svar: Ja, drivstoff med innblanding av bio-komponenter (etanol i bensin eller FAME i diesel) har begrenset lagringstid.

For diesel med FAME (dvs. B7 diesel) er maksimal anbefalt lagringstid 6 måneder. Detter forutsetter at dieselen lagres under gunstige betingelser, dvs. i tett beholder, lav temperatur (ikke over romtemperatur) samt at den ikke skal utsettes for sollys. Den gunstigste lagringstemperaturen er rundt +5°C.

Etanolholdig bensin (E5-bensin) har også begrenset lagringstid og her gjelder de samme «reglene» for lagring som for diesel. Dersom du har en bil, motorsykkel eller annen motor/motorredskap som kun benyttes i deler av året bør bensinen tilsettes et tilsetningsstoff som øker «holdbarheten» til bensinen. Slike tilsetningsstoff fås kjøpt på bensinstasjoner, hos bilrekvisitaforhandlere eller andre som selger motorer.

Bensin og diesel som ikke inneholder biokomponenter har tilnærmet ubegrenset holdbarhet forutsatt korrekt/gunstig lagring.

Hvor brannfarlig er bensin i forhold til diesel?

Svar: Her må vi skille mellom brannfarlig damp/gass og søl av bensin eller diesel på varme overflater, f.eks. drivstofflekkasje i motorrommet hvor drivstoff kommer i kontakt med varme motordeler.

Bensin vil avgi antennbar gass ved temperaturer lavere enn minus 30°C. Følgelig vil bensinsøl ved alle «normale» temperaturer være brannfarlig og en liten gnist kan være tilstrekkelig til å antenne gassen og dermed bensinen.

Diesel derimot må varmes opp til ca. 60°C før den avgir en antennbar gass så dieselsøl (f.eks. på bakken under fylling av drivstoff) vil normalt ikke være farlig med tanke på brann/eksplosjon. Men dieselsøl på solvarm asfalt kan avgi antennbar gass.

Ved lekkasje av drivstoff i motorrommet er diesel farligere enn bensin. Årsaken til dette er at diesel har lavere selvantennelsestemperatur. Diesel kan selvantenne allerede ved 250°C (eller lavere) og dieselsøl på en eksosmanifold eller turbolader vil dermed selvantenne selv ved lav/moderat belastning på motoren.

Bensin derimot må varmes opp til over 400°C før den selvantenner, men eksosmanifolder og turboladere kommer også fort over denne temperaturen. I begge tilfeller vil drivstoffet avgi gass før det antennes og drivstofflekkasje i motorrommet er dermed farlig uansett drivstoff.

Hva menes med «lokale utslipp» og andre utslipp?

Svar: Vi skiller mellom lokale og globale utslipp fra drivstoff. Globale utslipp påvirker jordklodens klima, mens lokale utslipp har betydning for den lokale luftkvaliteten.

Hvis vi ser på et drivstoff vil utslipp av CO2, metan (CH4) og «lystgass» (N2O) gjennom drivstoffets livsløp (dvs. fra utvinning av olje og gass til det er forbrent og kommer ut av bilens eksosrør) defineres som globale utslipp. De lokale utslippene fra drivstoffet og bilen er helt og delvis forbrent drivstoff (HC), karbonmono-oksid (CO), nitrøse gasser (NOX), partikler fra forbrenningen samt støv fra friksjon mellom dekke og veibane («svevestøv»). Dette er stoffer/forbindelser som har negativ innvirkning på luftkvaliteten der bilen kjører.

Dette betyr at en el-bil også har negativ innvirkning på den lokale luftkvaliteten (svevestøv). Dersom strømmen som benyttes er produsert i f.eks. et kullkraftverk vil den også ha et globalt utslipp. Da ser vi bort fra utslipp under produksjon av bilen (og særlig batteriene).

Er det dyrere å vedlikeholde en dieselmotor?

Svar: Tall fra Opplysningskontoret for veitrafikk (OFV) viser at det bare er ubetydelige forskjeller i vedlikeholdskostnader på bensin- og dieselbiler.

Er det greit å bruke kondensfjerner i tanken om vinteren?

Svar: Dagens drivstoffer med innblanding av bio-komponenter (etanol i bensin og FAME i diesel) har på en måte en «innebygget» kondensfjerner. På generell basis kan vi derfor si at behovet for ekstra tilsetning av kondensfjerner ikke er tilstede.

Eldre biler med forgasser kan ha nytte av kondensfjerner for å unngå ising i forgasseren, men moderne biler med bensininnsprøytning har ikke dette problemet.

Dersom du har en nyere dieselbil og har mistanke om at du har fått vann på tanken bør tanken tømmes (på verksted). En kondensfjerner vil føre vannet inn i dieselen og dersom det kommer store vanndråper inn i motorens høytrykkspumpe kan dette medføre havari av pumpen på grunn av mangelfull smøring.