Norge har forpliktet seg til innen 2020 å kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent av utslippsnivået vi hadde i 1990. Her spiller elbilene en nøkkelrolle.

Mindre utslipp, eller restriksjoner

Dersom ikke de samlede utslippene fra personbiler reduseres kraftig, vil det i neste omgang være nødvendig å legge sterke restriksjoner på bruk av biler med forbrenningsmotor for å nå klimamålene.

Vinn-vinn for elbil og forbrenningsmotor

Vi vet at med utviklingen av nye elbilmodeller så kan disse være et fullverdig alternativ for mange trafikanter både i størrelse og med bedre rekkevidde. Men de vil fremdeles ikke dekke behovet for alle. Dersom de som får dekket sitt transportbehov med en elbil faktisk får mulighet til å kjøre en, så vil dette bidra til at de som må ha en bil med forbrenningsmotor fremdeles får lov til å kjøre denne.

Det er en vinn-vinn-situasjon både for den enkelte trafikant, for politikerne og for miljøet. Derfor må elbiler fremdeles gjøres konkurransedyktige gjennom fordeler som oppveier for dyr teknologi, samtidig som bilavgiftssystemet også favoriserer biler med forbrenningsmotorer som har lavt CO2-utslipp.

Dette sier klimaforliket 

I klimaforliket på Stortinget er kuttene spesifisert til 15 – 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Hva betyr så det?

Jo, nemlig dette: Klimagasser er mer enn CO2, men for enkelthets skyld så regnes alle klimagasser om til CO2-ekvivalenter og vektes etter hvor oppvarmende de er sammenlignet med CO2 over en hundreårsperiode. De tre viktigste klimagassene er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).

«CO2-utslipp» slik vi snakker om det her, er altså en forenklet måte å forklare utslipp av flere forurensende stoffer.

Ingen urimelige tiltak for trafikantene

I 2012 var utslippene fra transport i Norge på omtrent 13,8 millioner tonn CO2. Av dette sto persontransporten for rundt åtte millioner tonn. Siden 1990 har utslippene fra transport i Norge økt med 27 prosent. Utslippene øker mindre enn hva økningen i transport skulle tilsi. Dette henger sammen med stadig bedre teknologi i kjøretøyene. Likevel øker transportens betydning for norske klimagassutslipp totalt.

Dette vil trafikantene måtte forholde seg til på et eller annet vis. NAF engasjerer seg i klimapolitikken for at trafikantene ikke skal pålegges urimelige tiltak som kan gå ut over våre daglige behov til å komme seg rundt i hverdagen.

Norge strengere enn EU

Et av forlikets mål er at gjennomsnittlig utslipp fra den norske bilparken skal være på 85 gram CO2 per kilometer innen 2020. Dette er faktisk et strengere krav enn hva EU har satt til europeiske bilprodusenter.

Bensin- og dieselbiler blir stadig mer energieffektive og slipper ut mindre, men for å nå målet er vi avhengige av flere elbiler og ladbare hybrider.

Norske biler blir 17 år gamle

Nye biler i Norge hadde et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 109 gram per kilometer i første kvartal i 2014. Dette er omtrent 40 prosent lavere enn i 2006. Denne positive utviklingen bidrar til å nå de ambisiøse målene politikerne har forpliktet seg til – men ikke nok.

Utskiftingen i den norske bilparken går sakte. Gjennomsnittlig levetid på personbiler i Norge er 17 år, og det er mange eldre biler med mye høyere utslipp som kjører på veiene. Vi er helt avhengig av at bilparken i Norge også får et stort innslag av nullutslippskjøretøy, mye større enn det er i dag. I tillegg må bilavgiftene brukes til å øke utskiftingen av bilparken i Norge.