Disse miljøfartsgrensene har vært mye diskutert. Blant annet har det vært uklart om lovverket har gitt rett til å fastsette en slik fartsgrense og hvilke reaksjoner overtredelse av grensene kan føre til. Politiet har f. eks slått fast at de ikke har villet håndheve fartsgrensen, fordi de mener det juridiske grunnlaget ikke har vært på plass.

Gir liten effekt

Høsten 2012 sendte Samferdselsdepartementet derfor et nytt forslag om regelverk på høring. I vårt høringssvar går vi gjennom hele den faglige begrunnelsen for miljøfartsgrenser, og viser at miljøfartsgrensene gir liten effekt.

Reduserer kun større partikler

Først og fremst kommer dette av at miljøfartsgrensen kun reduserer de større partiklene i svevestøvet, og personbilene bidrar i liten grad til oppvirvlingen av disse. Dette svevestøvet har dessuten liten innvirkning på helsen. Det er de mindre partiklene i eksosen som gir helseskade, og en reduksjon i hastigheten fra 80 – 60 km/timen vil faktisk kunne gi et økt utslipp av disse partiklene.

NAF har også gjort utregninger som viser at en permanent miljøfartsgrense vinterstid på ingen måte er lønnsom for samfunnet. Tvert i mot taper samfunnet ti kroner for hver krone det vinner. Dette fordi det er store tidskostnader knyttet til nedsatt fart.

Et alternativ kan være å innføre en variabel miljøfartsgrense, hvor nedsatt fartsgrense først settes i verk ved behov. Variabel skilting brukes flere steder i dag, for eksempel for å varsle ulykker eller veiarbeid. Først når en variabel grense kun innføres for tungtransport går imidlertid samfunnsnytten i pluss. NAF mener derfor at om miljøfartsgrense skal innføres bør den gjøres variabel og kun gjelde tungtransporten.

Høringsfristen gikk ut i november og saken er nå til vurdering i departementet, før den blir oversendt Stortinget for vedtak. NAF følger saken videre.