Hvem er det som står bak Oslopakke 3?

Det er Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som «eier» Oslopakke 3.

Hvor stort område dekker Oslopakke 3?

Oslo kommune og Akershus fylke.

Når skal alt i Oslopakke 3 være bygget og klart?

Avtaleperioden for Oslopakke 3 er frem til 2036. Innen den tid er det en rekke store og små prosjekter for over 70 milliarder kroner som skal fullføres.

Les også spørsmål og svar om NAFs holdning til bomringer i Oslo

Hvor mye dyrere blir bomringene i Oslo?

Takstene øker til 49 kroner for dieselbiler og 44 kroner for bensinbiler og ladbare hybrider, så det er en kraftig økning i prisene. I tillegg legges det på 10 kroner i rushtiden. Disse endringene skjer 1. oktober 2017. Passering av bomringen på grensen til Bærum vil koste 18 kroner.

Fra mars 2019 skal også nullutslippsbiler (elbiler og hydrogenbiler) begynne å betale i bomringene, sannsynligvis 10 kroner per passering.

Målet er at bompengeinntektene skal være 25 milliarder kroner i avtaleperioden. Disse blir fordelt med 60 % til Oslo og 40 % til Akershus.

NB! Husk at du får 10 prosent rabatt om du har AutoPASS-avtale. Les mer om AutoPASS her.

Når er rushtiden?

Definisjonen av rushtid er mellom 06.30 til 09.00 på morgenen, og 15.00 til 17.00 på ettermiddagen i ukedagene. Det er ikke definert rushtid lørdag og søndag, offisielle fridager og hele juli. Julaften, nyttårsaften og onsdag før påske blir det heller ikke krevet inn rushtidsavgift. Les mer hos Fjellinjen.

Hvor mange bomringer blir det?

Det vet vi ikke ennå. Foreløpig blir det ikke gjort noen endringer på hvor mange såkalte bomsnitt det er eller hvor disse er plassert. Det vil komme nye bomsnitt i 2019 på bygrensen mot Romerike og Follo. Det blir også en ny indre ring, og bomsnittene vil i hovedsak ligge ved eller i forbindelse med Ring 2.

Hva skal det satses på innen kollektivt i Oslopakke 3?

Fornebubanen, ny sentrumstunnel for t-banen og t-bane på Nedre Romerike er nøkkelprosjektene i kollektivsatsingen. Videre er det snakk om nye trikkelinjer, blant annet på ring 2 og til den nye Hovinbyen, og full ombygging av Lysaker som kollektivknutepunkt. I tillegg er det selvsagt generell styrking av tilbudet, nytt materiell, oppgraderinger og nye/ hyppigere avganger for både buss og bane osv.

Hva skal det satses på for bilistene i Oslopakke 3

Det skal bygges E18 fra Lysaker og vestover til Asker, Manglerudtunnel, Røatunnel, rv 4 i Nittedal, lokk over E6 ved Furuset og lokk over E18 ved Filipstad.

Hva skal det satses på for syklister i Oslopakke 3?

Det skal bygges flere såkalte sykkelekspressveier, som er sykkelveier av høy kvalitet hvor man kan holde høy hastighet. Ved siden av dette skal det lages flere sykkelfelt og tilrettelegges bedre for syklister i lyskryss. Til sammen er det satt av over 9 milliarder kroner til sykkel- og lokalveitiltak i Oslo, og over 6 milliarder kroner for lokalveitiltak i Akershus. Mye av tiltakene på lokalveiene vil også inneholde forbedringer for syklister.

Hva skal det satses på for gående i Oslopakke 3?

Det er vanskelig å skille ut prosjekter direkte rettet mot gående i Oslopakke 3, for slike tiltak er på et detaljnivå som ikke blir beskrevet i avtalen. Men det er satt av over 9 milliarder kroner i Oslo og over 6 milliarder kroner i Akershus til lokalveier og sykkel, og mange prosjekter her vil også innebære bedre forhold for de gående.

Blir det dyrere å ta kollektivt?

Ja, de som bruker kollektivtransport skal nå bidra til å betale for Oslopakke 3-prosjekter. I 2017 skal kollektivtrafikantene bidra med 75 millioner kroner, og fra 2018 skal de bidra med 150 millioner kroner som skal øremerkes investeringer i kollektivsystemet.

I tillegg skal også grunneiere bidra til å finansiere infrastrukturtiltak som gjør at eiendommer/ areal øker i verdi.

Les også spørsmål og svar om NAFs holdning til bomringer i Oslo

Står det i Oslopakke 3 at bilene skal bort i byen?

Nei, ikke at de skal bort fra byen. Men det står at biltrafikken generelt skal gå ned med 15 %.

Hvorfor har politikerne i Oslo så mye å si om Oslopakke 3?

Oslopakke 3 er en avtale mellom politikerne i Oslo og i Akershus. Politikerne har like mye å si, og de må bli enige om pakka. Både Oslopolitikerne og Akershuspolitikerne hadde anledning til å «sette ned foten» dersom de ikke hadde blitt enige om hvilke prosjekter som skulle være med i pakka, og hvordan de skulle finansieres. Men dersom de ikke hadde blitt enige om pakka, så hadde de heller ikke klart å tilrettelegge for byutvikling og transport i området. Dermed strakk de seg nok langt både i Oslo og i Akershus for å få på plass en avtale.

Er vi sikre på at alt virkelig blir noe av?

Nei, det kan vi ikke være sikre på. Mange av prosjektene er store og kompliserte og krever mye planlegging og mange penger for å bli fullført. Noen ganger kan også behovene endre seg eller at man finner bedre måter å løse et problem med framkommelighet, miljø, byutvikling eller trafikksikkerhet, slik at enkelte prosjekt tas «ut» av pakka.

Kan en ny regjering endre på eller sette en stopper for Oslopakke 3?

Både ja og nei. Det er noen av veiprosjektene i Oslopakke 3 som er på veier som staten eier, slik som Manglerudtunnelen, rv 4 i Nittedal og E18 gjennom Bærum og Asker. Men selv om staten er formell eier av veien, så skal det svært mye til for at en regjering nekter en kommune å forbedre veiene.

Noen av prosjektene i Oslopakka er avhengig av at staten betaler halvparten av hva de koster å bygge. Det gjelder Fornebubanen, ny t-banetunnel i sentrum og t-bane på Romerike. Dersom regjeringen sier nei til å betale for halvparten så vil ikke disse prosjektene bygges. Det vil si at regjeringen kan sette en stopper for enkeltprosjekter i Oslopakke 3, men de kan ikke stanse hele pakka som sådan – det er det politikerne i Oslo og Akershus som bestemmer.

Annet viktig for Oslo-bilistene

Piggdekk-gebyr, beboerparkering og lavutslippssoner er også noe bilister i Oslo må forholde seg til. Dette har ingenting med Oslopakke 3 å gjøre, men påvirker likefullt hvordan det er å bruke eller eie bil i Oslo.

Lavutslippssoner

Byrådet tar sikte på å innføre lavutslippssone for tunge kjøretøyer vinteren 2018. Det er ikke bestemt noe som helst om tilsvarende sone for personbiler. Men – politikerne diskuterer det.

Piggdekkgebyr

Du må betale for å bruke piggdekk innenfor Oslo grenser. For personbiler er takstene 35 kroner dagen, 450 kroner måneden eller 1400 kroner for et år. 

Beboerparkering

I løpet av 2017 og 2018 blir det innført beboerparkering i de fleste bydelene i Oslo. Beboerparkering betyr at du må ha en tillatelse for å parkere langs gatene. Det vil koste 3000 kroner for et år. Elbiler og hydrogenbiler er unntatt fra avgiften. Motorsykler, moped og scooter betaler halv pris. Man må søke om å få beboerparkerings-kort hos Oslo kommune.

Les mer hos Oslo kommune her.

Hvorfor heter det Oslopakke 3? Hva er Oslopakke 1 og 2?

Trafikkproblemene i Oslo og Akershus økte kraftig utover 1970- og 80-tallet. For å få bukt på problemene etablerte man i 1990 den første Oslopakka, som etter hvert fikk navnet Oslopakke 1. Målet var å avlaste sentrum og boligområder for støy og forurensing, og man satte i gang en rekke store veiprosjekter. Det første prosjektet var E18 Festningstunnelen, og da Vestbanekrysset ble åpnet i 1994 ble Rådhusplassen helt bilfri. Andre store veiprosjekter var Granfosstunnelen (1992), Nordbytunnelen (1993), Bekkestuatunnelen (1994), Ekebergtunnelen (1995), Rælingstunnelen (1998) og Tåsentunnelen (1999). Også kollektivprosjekter ble finansiert gjennom Oslopakke 1, blant annet egne kollektivfelt, oppgradering av Røabanen (1995), forlengelse av t-banen fra Skullerud til Mortensrud (1997) og bussterminal på Lillestrøm (1998).

Oslopakke 2 ble etablert i 2002. Mens hovedpoenget med Oslopakke 1 var å få bukt med mye av problemene biltrafikken førte med seg, så var Oslopakke 2 mer fokusert på å ta fatt på en etterlengtet styrking av kollektivtrafikken. Andelen av bompenger som gikk til kollektivtiltak økte fra 20 % i Oslopakke 1 til 40 % i Oslopakke 2. T-baneringen med nye stasjoner på Nydalen, Storo og Sinsen var et nøkkelprosjekt og man startet utskifting av gammelt, utslitt materiell. Nytt sanntidssystem ble implementert. Knutepunkt som Skøyen, Nationaltheatret, Vestby og Årnes ble oppgradert og det ble etablert innfartsparkeringer i Akershus i forbindelse med stasjonsoppgraderinger. Det nye dobbeltsporet på jernbanen mellom Sandvika og Asker ble bygget, men dette finansierte staten utenom Oslopakka. Store veiprosjekter var Hagantunnelen (2003), omkjøring Strømmen (2003) og utvidelse til fire felt mellom Klemetsrud og Assurtjern (2004).

Oslopakke 2 hadde en tidsramme til 2007, men det var tydelig at transportsystemet i regionen trengte flere tiltak og forbedringer også etter den tidsrammen. Det ble derfor en lokal enighet om enda en Oslopakke våren 2006, og det er denne enigheten som nå omtales som Oslopakke 3. Av større prosjekter var Kolsåsbanen og tiltak i fellestunnelen for økt kapasitet. Operatunnelen, Ulven/Lørentunnelen, Løkkeåstunnelen, Sandvika – Wøyen – Bjørum og Lillestrøm – Fetsund er også resultat av Oslopakke 3-enigheten. Med Oslopakke 3 ble det også gitt anledning til at bompengene kunne brukes til drift av kollektivtrafikken, og ikke bare investeringer.

Oslopakke 3-avtalen ble revidert i 2012. Andelen bompenger som går til kollektivtiltak ble økt til 60 %, og det har gitt grunnlag for å oppgradere hele trikke- og t-banenettet, gitt flere avganger, utskifting av materiell osv. Flere lokalveiprosjekter, blant annet Bogstadveien, og satsing på sykkel og gange ligger også inne i pakka. Oslopakke 3-avtalen ble igjen revidert i 2016 og bompengeandelen som skal gå til kollektivtiltak er økt til 70 %.

Bompengeinnkrevingen startet i 1990. Det er Fjellinjen AS som krever inn bompengene, og de eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Prisen i bompengeringen har blitt justert en rekke ganger. I 2008 begynte man også å kreve inn bompenger på kommunegrensen mellom Bærum og Oslo, men utenom det så er ikke selve bomsnittene endret på siden de ble satt opp i 1990. Alle jernbaneprosjekter, eksempelvis Follotunnelen, finansieres av staten.