Hvorfor heter det Oslopakke 3? Hva er Oslopakke 1 og 2?

Trafikkproblemene i Oslo og Akershus økte kraftig utover 1970- og 80-tallet. For å få bukt på problemene etablerte man i 1990 den første Oslopakka, som etter hvert fikk navnet Oslopakke 1. Målet var å avlaste sentrum og boligområder for støy og forurensing, og man satte i gang en rekke store veiprosjekter. Det første prosjektet var E18 Festningstunnelen, og da Vestbanekrysset ble åpnet i 1994 ble Rådhusplassen helt bilfri. Andre store veiprosjekter var Granfosstunnelen (1992), Nordbytunnelen (1993), Bekkestuatunnelen (1994), Ekebergtunnelen (1995), Rælingstunnelen (1998) og Tåsentunnelen (1999). Også kollektivprosjekter ble finansiert gjennom Oslopakke 1, blant annet egne kollektivfelt, oppgradering av Røabanen (1995), forlengelse av t-banen fra Skullerud til Mortensrud (1997)og bussterminal på Lillestrøm (1998).

Oslopakke 2 ble etablert i 2002. Mens hovedpoenget med Oslopakke 1 var å få bukt med mye av problemene biltrafikken førte med seg, så var Oslopakke 2 mer fokusert på å ta fatt på en etterlengtet styrking av kollektivtrafikken. Andelen av bompenger som gikk til kollektivtiltak økte fra 20 % i Oslopakke 1 til 40 % i Oslopakke 2. T-baneringen med nye stasjoner på Nydalen, Storo og Sinsen var et nøkkelprosjekt og man startet utskifting av gammelt, utslitt materiell. Nytt sanntidssystem ble implementert. Knutepunkt som Skøyen, Nationaltheatret, Vestby og Årnes ble oppgradert og det ble etablert innfartsparkeringer i Akershus i forbindelse med stasjonsoppgraderinger. Det nye dobbeltsporet på jernbanen mellom Sandvika og Asker ble bygget, men dette finansierte staten utenom Oslopakka. Store veiprosjekter var Hagantunnelen (2003), omkjøring Strømmen (2003) og utvidelse til fire felt mellom Klemetsrud og Assurtjern (2004).

Oslopakke 2 hadde en tidsramme til 2007, men det var tydelig at transportsystemet i regionen trengte flere tiltak og forbedringer også etter den tidsrammen. Det ble derfor en lokal enighet om enda en Oslopakke våren 2006, og det er denne enigheten som nå omtales som Oslopakke 3. Av større prosjekter var Kolsåsbanen og tiltak i fellestunnelen for økt kapasitet. Operatunnelen, Ulven/Lørentunnelen, Løkkeåstunnelen, Sandvika – Wøyen – Bjørum og Lillestrøm – Fetsund er også resultat av Oslopakke 3-enigheten. Med Oslopakke 3 ble det også gitt anledning til at bompengene kunne brukes til drift av kollektivtrafikken, og ikke bare investeringer.

Oslopakke 3-avtalen ble revidert i 2012. Andelen bompenger som går til kollektivtiltak ble økt til 60 %, og det har gitt grunnlag for å oppgradere hele trikke- og t-banenettet, gitt flere avganger, utskifting av materiell osv. Flere lokalveiprosjekter, blant annet Bogstadveien, og satsing på sykkel og gange ligger også inne i pakka. Oslopakke 3-avtalen ble igjen revidert nå i 2016 og bompengeandelen som skal gå til kollektivtiltak er økt til 70 %.

Bompengeinnkrevingen startet i 1990. Det er Fjellinjen AS som krever inn bompengene, og de eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Prisen i bompengeringen har blitt justert en rekke ganger. I 2008 begynte man også å kreve inn bompenger på kommunegrensen mellom Bærum og Oslo, men utenom det så er ikke selve bomsnittene endret på siden de ble satt opp i 1990. Alle jernbaneprosjekter, eksempelvis Follotunnelen, finansieres av staten.

Hvem er det som står bak Oslopakke 3?

Det er Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som «eier» Oslopakke 3.

Hva er Oslopakkene, beskrevet i en setning?

Oslopakkene er sammensatte transportpakker for å legge til rette for byutvikling og minske plager med støy og forurensing.

Hvor stort område dekker Oslopakke 3?

Oslo kommune og Akershus fylke.

Når skal alt i Oslopakke 3 være bygget og klart?

Avtaleperioden for Oslopakke 3 er frem til 2036. Innen den tid er det en rekke store og små prosjekter for over 70 milliarder kroner som skal fullføres.

Hva skal det satses på innen kollektivt i Oslopakke 3?

Fornebubanen, ny sentrumstunnel for t-banen og t-bane på Nedre Romerike er nøkkelprosjektene i kollektivsatsingen. Videre er det snakk om nye trikkelinjer, blant annet på ring 2 og til den nye Hovinbyen, og full ombygging av Lysaker som kollektivknutepunkt. I tillegg er det selvsagt generell styrking av tilbudet, nytt materiell, oppgraderinger og nye/ hyppigere avganger for både buss og bane osv.

Hva skal det satses på for bilistene i Oslopakke 3

Det skal bygges E18 fra Lysaker og vestover til Asker, Manglerudtunnel, Røatunnel, rv 4 i Nittedal, lokk over E6 ved Furuset og lokk over E18 ved Filipstad.

Hva skal det satses på for syklister i Oslopakke 3?

Det skal bygges flere såkalte sykkelekspressveier, som er sykkelveier av høy kvalitet hvor man kan holde høy hastighet. Ved siden av dette skal det lages flere sykkelfelt og tilrettelegges bedre for syklister i lyskryss. Til sammen er det satt av over 9 milliarder kroner til sykkel- og lokalveitiltak i Oslo, og over 6 milliarder kroner for lokalveitiltak i Akershus. Mye av tiltakene på lokalveiene vil også inneholde forbedringer for syklister.

Hva skal det satses på for gående i Oslopakke 3?

Det er vanskelig å skille ut prosjekter direkte rettet mot gående i Oslopakke 3, for slike tiltak er på et detaljnivå som ikke blir beskrevet i avtalen. Men det er satt av over 9 milliarder kroner i Oslo og over 6 milliarder kroner i Akershus til lokalveier og sykkel, og mange prosjekter her vil også innebære bedre forhold for de gående.

Hvor mye dyrere blir bomringene i Oslo?

Takstene øker til 48 kroner for dieselbiler og 43 kroner for bensinbiler og ladbare hybrider, så det er en kraftig økning i prisene. I tillegg legges det på  10 kroner for dieselbiler 5 kroner for bensinbiler og ladbare hybrider i rushtiden. Disse endringene skjer fra 1. mars 2017.

Fra 1. januar 2018 skal nullutslippsbiler (elbiler og hydrogenbiler) betale 10 kroner i bomringen. Det legges på 10 kroner til for å kjøre i rushtiden. Fra 1. januar 2020 økes prisene for nullutslippsbiler til 20 kroner, og fremdeles med 10 kroner i tillegg for å kjøre i rushtiden.

Målet er at bompengeinntektene skal være 25 milliarder kroner i avtaleperioden. Disse blir fordelt med 60 % til Oslo og 40 % til Akershus.

Hvor mange bomringer blir det?

Det vet vi ikke ennå. Foreløpig blir det ikke gjort noen endringer på hvor mange såkalte bomsnitt det er eller hvor disse er plassert. Det vil komme nye bomsnitt fra 1. januar 2018, men hvor disse skal plasseres er ikke bestemt ennå.

Blir det dyrere å ta kollektivt?

Ja, de som bruker kollektivtransport skal nå bidra til å betale for Oslopakke 3-prosjekter. I 2017 skal kollektivtrafikantene bidra med 75 millioner kroner, og fra 2018 skal de bidra med 150 millioner kroner som skal øremerkes investeringer i kollektivsystemet.

I tillegg skal også grunneiere bidra til å finansiere infrastrukturtiltak som gjør at eiendommer/ areal øker i verdi.

Står det i Oslopakke 3 at bilene skal bort i byen?

Nei, ikke at de skal bort fra byen. Men det står at biltrafikken generelt skal gå ned med 15 %.

Hvorfor har politikerne i Oslo så mye å si om Oslopakke 3?

Oslopakke 3 er en avtale mellom politikerne i Oslo og i Akershus. Politikerne har like mye å si, og de må bli enige om pakka. Både Oslopolitikerne og Akershuspolitikerne hadde anledning til å «sette ned foten» dersom de ikke hadde blitt enige om hvilke prosjekter som skulle være med i pakka, og hvordan de skulle finansieres. Men dersom de ikke hadde blitt enige om pakka, så hadde de heller ikke klart å tilrettelegge for byutvikling og transport i området. Dermed strakk de seg nok langt både i Oslo og i Akershus for å få på plass en avtale.

Må man rive hus eller boligområder for å få plass til det nye?

Ja, noen steder må man nok rive hus eller ta av hager, gangstier, fortau og veier for å bygge nytt. Hvor og hvordan og når er altfor tidlig å si noe om, men de som eventuelt blir berørt vil bli kontaktet av Statens vegvesen og få erstatning.

Er vi sikre på at alt virkelig blir noe av?

Nei, det kan vi ikke være sikre på. Mange av prosjektene er store og kompliserte og krever mye planlegging og mange penger for å bli fullført. Noen ganger kan også behovene endre seg eller at man finner bedre måter å løse et problem med framkommelighet, miljø, byutvikling eller trafikksikkerhet, slik at enkelte prosjekt tas «ut» av pakka.

Kan en ny regjering endre på eller sette en stopper for Oslopakke 3?

Både ja og nei. Det er noen av veiprosjektene i Oslopakke 3 som er på veier som staten eier, slik som Manglerudtunnelen, rv 4 i Nittedal og E18 gjennom Bærum og Asker. Men selv om staten er formell eier av veien, så skal det svært mye til for at en regjering nekter en kommune å forbedre veiene.

Det er også slik at det er Stortinget som til syvende og siste skal godkjenne bompengefinansieringen av Oslopakke 3. Derfor er det i teorien mulig at Stortinget sier nei til bompengeopplegget, og dermed setter en stopper for pakka fordi den da ikke kan finansieres.

Noen av prosjektene i Oslopakka er avhengig av at staten betaler halvparten av hva de koster å bygge. Det gjelder Fornebubanen, ny t-banetunnel i sentrum og t-bane på Romerike. Dersom regjeringen sier nei til å betale for halvparten så vil ikke disse prosjektene bygges. Det vil si at regjeringen kan sette en stopper for enkeltprosjekter i Oslopakke 3, men de kan ikke stanse hele pakka som sådan – det er det politikerne i Oslo og Akershus som bestemmer.