Mange ulike begreper brukes for å beskrive avgifter for å redusere køene. Køprising, veiprising, rushtidsavgift, trengselsskatt og tidsdifferensierte satser i bomringene er eksempler.

Formålet med køprising er å regulere kapasitetsutnyttelsen i veisystemet ved å spre trafikken i tid. Gjennom en avgift på bilreiser i rushtiden skal bilistene konfronteres med de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved hver enkelt reise. Slik vil begrenset kapasitet gjøres tilgjengelig til dem som har størst betalingsvilje og de ulønnsomme reisene bli priset bort.

Køprising er foreløpig bare innført i noen få byer i verden. De viktigste er Singapore, London og Stockholm. I Norge har Trondheim tidsdifferensierte bomsatser, som er en form for køprising.

Historikk

I Norge ble det juridiske grunnlaget for køprising først lagt gjennom en endring i vegloven i 1988/89 som åpnet for at bomavgiften kunne differensieres over døgnet. Bruk av tidsdifferensierte satser i bomringene var i overensstemmelse med vegloven så lenge det ikke gikk ut over bompengeinntektene. Anledningen til å tidsdifferensiere bompengetakstene gjelder fortsatt.

I 80-årene og begynnelsen av 90-årene kom det på plass bomringer i Bergen, Oslo og Trondheim. Hensikten var å finansiere infrastruktur som kunne øke framkommeligheten, ikke å redusere køene. I Trondheim og Bergen eksisterte det imidlertid avgiftsfritak i helgene og på kveld- og nattestid, noe som kvalifiserer som køprising (hvis det hadde vært køer). De norske bomringene var videre inspirasjonen da London innførte køprising i 2003.

Trondheim innførte på nytt tidsdifferensierte bomsatser i 2010. Bomstasjonene er en del av den såkalte miljøpakken rettet mot transport, vedtatt våren 2009. Bilistene betaler dobbel pris i rushtiden på hverdager, i dag 20 kroner, mens taksten er 10 kroner resten av døgnet. I praksis er dette altså køprising, selv om ordningen har hjemmel i vegloven.

Siden begynnelsen av 90-tallet har det også pågått et arbeid for å få på plass et eget lovverk for veiprising/køprising hvor hovedmålet er trafikkregulering.

Dette resulterte i et forslag til en ny bestemmelse i vegtrafikkloven, § 7 a om veiprising. Lovproposisjonen om veiprising ble så behandlet i Stortinget våren 2001. Av den går det fram at formålet med ordningen skal være trafikkregulering i de største byområdene for å redusere køproblemer og bedre lokale miljøforhold.

Den nye loven ble vedtatt, men er ikke satt i kraft. Utkast til forskrift om køprising ble først sendt på høring høsten 2010. Den ligger nå hos Samferdselsdepartementet som har varslet at det vil bli fremmet en kgl.res. om ikrafttredelse av bestemmelsen i forbindelse med at forskriften blir ferdigstilt.