Slik fungerer statsbudsjettet

Statsbudsjettet vedtas for ett år om gangen, og legger mange av premissene for hele transportsektoren.

Spørsmålet er om statsbudsjettet følger opp det som er vedtatt i Nasjonal transportplan (NTP).

Regjeringen legger hvert år fram forslag til statsbudsjett. Det skjer i starten av oktober. Stortinget vedtar statsbudsjettet etter å ha behandlet det i hver av Stortingets fagkomitéer. Deretter revideres dette gjennom Revidert statsbudsjett, som vedtas i juni året etter. 

Skatter og avgifter

Alle avgifter knyttet til privatbilisme vedtas i statsbudsjettet. Det gjelder alle bruksavgifter som vegbruksavgift, CO2—avgift og årsavgift. Også eie og kjøpsavgifter vedtas her, både de ulike satsene for engangsavgiften, omregistreringsavgift og lignende 

Bevilgninger

Alle bevilgninger som staten bruker på transport vedtas gjennom statsbudsjettet. Det gjelder investeringer og drift / vedlikehold på riksvegnettet, investeringer og drift på jernbane og lignende. Også drift av heleide statlige selskaper som NSB og Avinor blir påvirket av statsbudsjettet da det ofte fastsettes hvilket utbytte det enkelte selskap skal bidra med.

Fylkeskommuner og kommuners bruk av ressurser til transport vil også påvirkes av statsbudsjettet. De fleste inntekter til de andre offentlige områdene påvirkes gjennom de overføringene som fastsettes i statsbudsjettet. I tillegg kan Stortinget vedta at det øremerkes bevilgninger til enkelte formål. Da må fylker og kommuner sørge for at disse bevilgningene brukes slik Stortinget har vedtatt.

Andre forhold som påvirker privatbilismen eller transportsektoren vedtas i andre sammenhenger. Bompengefinansiering av enkeltprosjekter må for eksempel vedtas i hvert enkelt tilfelle av Stortinget.