Hvordan sjekke føret selv?

Pass på at det ikke er biler rett bak eller mot deg, og test veigrepet ofte:

  • Kjenn på motstand i rattet. Om bilen har stabilitetsprogram, gjør en liten og litt brå rattbevegelse i svingen. Slipper hjulene eller følger bilen kommandoen fra rattet?
  • Kjenn på veigrep ved gasspådrag. Hvor lett slipper hjulene?
  • Korte prøvebremsinger. Hvor mye bremser det?

Få ned farten så fort som mulig

Oppdager du en fare for sent til å kunne stoppe, gjelder det å få ned farten så raskt som mulig. Det øker muligheten for å klare å styre unna og reduserer skadene om du skulle kollidere.

Når du først bremser, trå ned bremsen så hardt du kan. Det har stor betydning for bremseeffekten. Når ABS-systemet slår inn vil du kjenne vibrasjoner i bremsepedalen og høre ulyder. Dette er helt normalt, bare fortsett med det du gjør. På kjørekurs har vi opplevd at førere slipper bremsene fordi de tror det er noe feil.

Styr presist

Tenk deg at du løper bortover på glatta og ønsker å svinge. Da er det begrenset hvor raskt du kan endre kurs. På blank is er det nesten umulig å endre kurs. Slik er det når du kjører bil også. 

En vanlig førerfeil i en nødsituasjon er å styre brått og for mye. Med slik reaksjon øker du skrensen og det vil ta lengre tid før hjulene begynner på styre.

For å kunne styre presist og følsomt på glatta er det viktig å tenke på følgende:

  • Hold løst i rattet. La også fingertuppene ha kontakt med rattet.
  • Holde hendene symmetrisk på hver side av rattet.
  • Skyv i rattet. Ved å skyve oppover kjenner du bedre endringer i veggrepet. Jo dårligere veigrep, dess mindre motstand. I det forhjulene mister veigrepet «mister» du også motstanden i rattet.  

Glattkjøring i praksis

Se NAF-ekspert Morten Fransrud demonstrere riktig og gal kjørestil på glattkjøringsbanen!

Hva er underkjølt regn?

Det er utfordrende å kjøre bil på glatt føre, spesielt når det er underkjølt regn. Når regndråpene fryser til is med en gang de treffer bakken, blir hele veibanen dekket av et tynt islag. De samme føreforholdene er det når regn har frosset på bakken over natten.

Her er det viktig å tilpasse farta – mer enn du tror. Jo høyere fart du har, dess vanskeligere blir det å takle bilen på glatt føre. Bremselengden øker også. Føler du deg usikker på dette føret, må du vurdere å la bilen stå.

Ikke glem frontruta når det isregner

Frontruta blir også vanskelig å holde fri for is når det regner kaldt. Når det kalde regnet treffer en kald frontrute, vil det fryse til is og legge seg som et teppe over hele ruta.

Bruk varmeapparatet på frontruta og skru på ekstra med varme slik at regnet ikke får mulighet til å fryse.

Kjør rolig

Små endringer i fart har stor betydning på hvor mye bevegelsesenergi du må takle.

Kjører du i byhastigheter (30-50 km/t) og øker farten bare 10 km/t vil du omtrent doble din bremselengde. Det samme gjelder sidekreftene i sving.

  • Grensen mellom liv og død i en trafikkulykke mellom biler er rundt 70 km/t.
  • Blir en fotgjenger påkjørt i 30 km/t er dødsrisikoen rundt 10 prosent. I 50 km/t vil den være 80 prosent. (OECD 2006).
  • De fleste barn som blir påkjørt, blir påkjørt i nærmiljøet. 
  • Kommer du ut for en nødsituasjon og må nødstoppe i 40 km/t, vil du passere stedet du kunne stoppet om du kjørte i 30 km/t, med 37 km/t. 

Dette er noe å ha i bakhodet neste gang du er stresset og kjører hjemmefra. 

Sjekk bremsene dine

Bremsene må selvsagt fungere slik de skal. Selv på nyere biler kan bremsene ruste og miste effekt, særlig gjelder dette bakbremsene. Det gir lengre bremselengde. 

Husk også at bremseklosser blir slitt. EU-kontroll vil kunne avdekke noe, men det beste er en NAF-test eller et verkstedbesøk.

Kjøreteknikk med elektronikk

Det finnes et utall av forkortelser fra den enkelte fabrikant på elektroniske innretninger som skal hjelpe deg. Her er en enkel forklaring på noe av det:

Blokkeringsfrie bremser

Selv om du bremser alt du orker vil hjulene ikke blokkeres slik at du fremdeles kan styre. (Her kalt ABS)

Antispinn

Selv om du er for brå på gassen, hindrer elektronikken at du får hjulspinn og dermed en farlig skrens. (Gjerne kalt ASC)

Stabilitetskontroll

Når du har fått en skrens, hindrer elektronikken bilen i å snurre rundt. (Gjerne kalt DSC.)

Men husk: Er farten for stor, kan ikke elektronikken redde deg! Da er det kun sikkerhetsbelte, airbag og bilens innebygde sikkerhet som kan hjelpe deg.

De vanligste ulykkene

Møteulykker og utforkjøringer er de vanligste årsakene til dødsfall og alvorlige skadde i trafikken. 

Det er interessant å merke seg at biler med firehjulstrekk har flere utforkjøringsulykker enn biler med tohjulstrekk. Grunnen kan være at det med firehjulstrekk er vanskeligere å oppfatte hvor glatt det er (mindre hjulspinn ved igangsetting). I tillegg er det mer krevende for føreren å reagere riktig ved en skrens i sving.

Ha gode vinterdekk

Vinterdekk skal ha godt mønster NAF anbefaler at det er minst 4 mm mønsterdybde igjen. Kjører du lite, så husk at selv et dekk med tilstrekkelig mønster kan ha redusert veggrep på vinterføre på grunn av gammel og sprø gummi. 

Her kan du lese mer om mønsterdybde og krav til dekk