Vær ekstra oppmerksom der det er:

  • Varselskilt for vilt. Det varsler om en reell fare.
  • Saltede veier. Det er mat for dyrene om vinteren.
  • Brøytet vei. Der er det lettere å bevege seg for dyrene.

Særlig i grålysningen om morgenen og i skumringen om ettermiddagen vandrer elgene mest, og da er risikoen for sammenstøt størst. Her må du følge nøye med.

Mye snø og salt gjør at elgen trekker til veiene

Når det er mye snø, trekker dyr ned mot  veier som er brøytet. Der det er lettere å ta seg frem uten for mye energibruk. Dyrene vil også bevege seg mer når det er svært kaldt.

Høye brøytekanter kan føre til uventet oppførsel fra dyrene, som kan hoppe over brøytekanten og ut i veien for så å bli skremt av bilen. Da kan den finne på å løpe bortetter veien, i stedet for å klatre over brøytekanten på den andre siden. Brems ned til lav hastighet og la dyret finne et egnet sted for å komme seg ut av veibanen. Den kan gjøre raske retningsendringer i en slik situasjon, så vær oppmerksom.

Salt er en viktig næringskilde som det er mangelvare på i naturen. Derfor bør du være oppmerksom på at dyr og fugler kan stå i og ved saltede veier.

Små dyrefamiler

Hjortevilt holder ofte sammen i små familieflokker på vinteren. Ser du ett dyr krysse veien, er det derfor mulig at det kommer flere. Da er det viktig at du ikke blir så fokusert på den ene dyret du har unngått, at du i stedet treffer den neste.

Her er noen gode tips:

Dyret kommer alltid brått på

  • Over 5 000 elg, hjort og rådyr blir kjørt ned og drept hvert år. Risikoen for å møte vilt på ville veier er høy hele året.
  • Hjortedyr kommer sjelden alene.
  • Om vinteren oppsøker dyrene brøytede veier.
  • I mai-juni støter elgkua bort sine ettårskalver, noe som øker vandringen.
  • Om høsten gjør bærplukkere og jegere at dyrene beveger seg mer.
  • I grålysningen og skumringen beveger dyrene seg mellom hvile- og beiteplass.
  • I dagene etter store snøfall trekker gjerne dyrene ut i veien.

Unngå påkjørsel

  • Varselskiltet varsler en reell fare. Det at du ikke har møtt vilt på ville veier på lang tid gir ingen trygghet, men heller økt sannsynlighet for at det er din tur.
  • Å holde fartsgrensa kan faktisk være for høy fart. Treffer du dyret med bare 10 km/t lavere fart, kan det redde liv.
  • Senker du farten fra 80 til 70 km/t reduserer du risikoen for ulykke med 50 % (TØI).
  • Dyrene bruker ikke refleks, du vil derfor ikke oppdage dyrene i sidesynet. Du må søke med blikket i sideterrenget. Se etter spor i snøen.
  • De kommer sjelden alene, kommer ett så se etter de andre.
  • Ha alltid ren og klar frontrute, samt riktig justerte lys.

Ved viltulykke

  • Ta på refleksvest og sikre skadestedet.
  • Ring politiet på 02800. (Ved personskade ring 113).
  • Bruk merkebånd og marker stedet dyret forlot veien.
  • Følg aldri etter skadet vilt. Viltet kan angripe, og dine spor kan ødelegge for søkshunden.

Ditt ansvar ved påkjørsel av et dyr

  • Du plikter å varsle om påkjørsel av dyr, selv om du tror det er uskadd.
  • Du risikerer avkorting på forsikringen og bonustap om ulykken ikke rapporteres og registreres.
  • Skadde dyr lider. Sørg for at dyret blir funnet så raskt som mulig.
  • Avliv aldri et større dyr. Den avgjørelsen skal tas av viltnemnda eller politiet.

Sideterrenget og viltgjerder

På høytrafikkerte veier i områder med mye vilt, bør det bygges viltgjerder. Andre steder er det beste forebyggende tiltaket å rydde terrenget langs veien for vegetasjon. Ikke bare for at bilføreren lettere kan observere dyra, men også fordi dyra føler seg tryggere i skogkanten enn ute i åpent lende. Der kan de både finne mat og de har beskyttelse. Så jo lenger skogkanten er fra veien, dess lenger unna vil dyrene oppholde seg.

Se statistikk over viltpåkjørsel på Statistisk sentralbyrå sine sider.