Det finnes retningslinjer for innkreving av bompenger, men myndighetene tar ikke alltid hensyn til dette.

De som bruker veien må betale mer

De siste 20 årene har bompenger/ brukerbetaling av veiprosjekter blitt en innarbeidet som en del av finansieringen av veibyggingen i Norge. Fra midten av 2000-tallet har omfanget av brukerfinansierte veiutbygginger økt betraktelig. Veksten i riksveiinvesteringer har i stor grad kommet fra bompenger, og kun i mindre grad fra statlige midler. Den statlige andelen av midler til investeringer på riksveier har sunket fra 68 % i 2004 til 51% i 2009. I 2012 bidro stat og fylke med ca. 14 mrd.kr. til investeringer i riks- og fylkesveinettet, mens bompengeselskapene stilte ca. 12 mrd. kr. til disposisjon.

Bomanlegg

Stort sett opprettes det egne bompengeselskap for hvert prosjekt som bygges. Det har gjort at vi har veldig mange bompengeselskap i Norge. Det pågår nå et arbeid med å redusere antallet ved å slå sammen bompengeselskapene regionalt. Takstene i bomanleggene varierer fra noen titalls kroner opp til et par hundre kroner.

Retningslinjer for bruk av bompenger

I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 finner vi Stortingets retningslinjer for bruk av bompenger:
• Nytteprinsippet skal ligge til grunn. Det vil si at de som betaler skal ha nytte av det aktuelle veiprosjektet det kreves inn penger til.
• Etterskuddsinnkreving er hovedregelen.
• Paralellinnkreving kan godtas dersom lokale forhold tilsier dette, f.eks. bypakker.
• Forhåndsinnkreving kan vurderes for rene ferjeavløsningsprosjekter.
• Bomstasjoner skal være sentralt plassert i forhold til prosjektet. Ved utbygging av lengre strekninger bør det plasseres flere innkrevingspunkt slik at brukeren betaler for faktisk kjørelengde.
• Bomstasjon på sidevei skal kun unntaksvis settes opp.
• Maksimal innkrevingsperiode er 15 år.
• Bompenger kan brukes til jernbaneinvesteringer dersom nytteprinsippet kan ivaretas.

Det diskuteres om de viktigste prinsippene skal forskriftsfestes, men pr. nå er ikke disse retningslinjene formalisert i forskrift eller lov, og kan derfor fravikes i den politiske behandlingen av enkeltprosjekter.

Bompenger kan brukes til andre formål enn vei

Bruksområdene for bompengeavgift har blitt utvidet. Det er blitt vanlig at bompenger ikke bare skal skaffe finansiering til byggekostnadene av spesifikke utbygginger, men også finansiere drift av kollektivtilbud, planlegging av prosjekter og utbygginger i andre geografiske områder som er mer eller mindre relatert til innkrevingspunktene.

Hvem bestemmer hvor det skal kreves bompenger?

Initiativet til om et prosjekt helt eller delvis skal finansieres med bompenger skal komme fra lokale instanser (kommuner og fylkeskommuner) i det berørte området. Stortinget kan gi føringer ved å uttrykke at igangsettelsen av et riksveiprosjekt er avhengig av bompengefinansiering, men Stortinget tar ikke initiativet til slik finansiering.

Dersom det er oppslutning lokalt om bompengefinansiering, kan Statens Vegvesen, på bakgrunn av forespørsel fra berørte kommuner, utføre en såkalt mulighetsstudie: ved å beregne bl.a. trafikkmengder og investeringskostnader, kan de si noe om realismen i at et prosjekt kan hel- eller delfinansieres med bompenger. På bakgrunn av mulighetsstudien gjør berørte kommuner og fylkeskommuner vedtak om de ønsker en videre utredning av bompengefinansiering av strekningen.

Dersom lokale myndigheter ønsker å gå videre, må det enten utarbeides en kommunedelplan eller en reguleringsplan for prosjektet som grunnlag for en mer nøyaktig kostnadsberegning. Når det er utarbeidet en godkjent kommunedelplan, gjøres det nye finansieringsberegninger og lokale myndigheter blir invitert til å fatte et prinsippvedtak.

Hvis et lokalpolitisk flertall støtter oppunder prinsippvedtaket, utformer Statens Vegvesen et endelig forslag til bompengeordning som de berørte kommunene og fylkeskommunen gjør endelig vedtak over. I dette vedtaket avklares også eventuell garanti for bompengeselskapets økonomiske forpliktelser, som på dette tidspunktet er opprettet. Det er en forutsetning for å fatte endelig vedtak at det foreligger en godkjent reguleringsplan for det prosjektet som skal finansieres.

Etter positivt vedtak i fylkeskommunen, oversendes saken til Vegdirektoratet. Vegdirektoratet legger bompengesøknaden frem for Samferdselsdepartementet som igjen legger den frem for Stortinget i form av en stortingsproposisjon. Dersom bompengesøknaden innvilges, inngås det avtale med det lokale bompengeselskapet.

Bompengeinnkreving og drivstofftilskudd er hjemlet i Veglovens §§ 27 og 27a.

Oversikt over bompengeinnkrevinger