I dag betaler vi avgift for å kjøpe, eie og bruke bil. Ulike avgifter kreves inn med ulike formål. Noe skal få oss til å velge «renere» biler, noe skal få inn penger til veibygging. Bilavgiftene bør ned, og de bør innrettes smartere. Intelligent, ikke-sporbar veiprising kan være et mer rettferdig alternativ til dagens bilavgifter.

Hva mener du om veiprising? Si din mening i bunnen av saken!

Avgift på kjøp eller bruk?

Selv om nye biler stadig blir «renere» slipper de fortsatt ut klimagasser. Nullutslippsbiler har blitt populære, men hele 60 % velger fortsatt fossilbil når de kjøper bil. Disse bilene skal rulle på norske veier i nesten 20 år fremover.

Da er det viktig at avgiftene på kjøp av bil ikke hindrer utskiftning i bilparken, og det er viktig at avgiftene som skal regulere bilbruk og trafikk, ikke rammer feil. NAF har stort suksess med å dreie avgiftene fra kjøp til bruk de siste årene og engangsavgiftene har gått ned. Men dette går ikke langt nok i å tilpasse bilavgiftene til fremtidens utfordringer.

Avgifter for å endre adferd

Avgifter er et sterkt virkemiddel for å endre adferd. Norge skal gjennom et såkalt «grønt skift» i skatte- og avgiftspolitikken der forurensning i økende grad, skal avgiftsbelegges. Det gjelder også bil og transport:

  • For norske bilister betyr det at personbiltrafikken i byene ikke skal øke
  • Nybilparken skal slippe ut mindre enn 85 g/co2 pr km i 2020 og det er en målsetting av salget etter 2025 skal være nullutslippsbiler
  • Innen 2030 skal Norge kutte klimagassutslippene med 50 % i transportsektoren

I tillegg har Norge en internasjonal forpliktelse gjennom Paris-avtalen: Klimagassutslippene skal reduseres med 40 % sammenliknet med 1990-nivå.

For å nå disse målene må bilistene være med på «spleiselaget» for miljøet. Det vil si at bilavgiftene dreies fra å kjøpe og eie til å bruke og å forurense.

Dagens bilavgifter er på vei i denne retningen: engangsavgiften er redusert med om lag 40 000 kroner etter påtrykk fra NAF, men vi ser at systemet ikke svarer til fremtidens mål.

Avgifter med ulike formål

For eksempel betaler man like mye drivstoffavgift i distriktene som i storbyene. Avgiften skal kompensere for de samfunnsmessige kostnadene ved bilkjøring. Men en mil kjørt med dieselbil har ikke samme miljøkostnad på landet som den har i byen.

Vi mener det må gjøres noe med hele innrettingen av bilavgiftene. Med et økende antall bruksavgifter og bilbegrensede tiltak, er det stor fare for at vi blir ilagt avgift på avgift. Det er vanskelig for oss trafikanter å navigere i dette landskapet. Miljødifferensiering i bomringer, rushtidsavgifter, lavutslippssoner, parkeringsbegrensninger osv. er eksempler på tiltak som diskuteres og innføres flere steder.

Når nullutslippsbilene i årene som kommer virkelig gjør sitt inntog på norske veier, også i distriktene, vil disse også bli ilagt avgift. Da er det avgjørende at vi har et system som er enkelt og der innkrevd avgift tydelig står i sammenheng med formålet.

Ivareta mobilitet og redusere utslipp

Derfor har vi oppfordret myndighetene til å utrede intelligent veiprising som alternativ til dagens bilrelaterte avgifter. Ikke i tillegg, men som en mer rettferdig og forståelig prising av bilbruk. Da kan vi fjerne dagens bilrelaterte avgifter, og heller avgiftsbelegge forurensning og utslipp der det skjer.

Intelligent veiprising, gjennomført på en trygg, ikke-sporbar måte, vil nemlig gi plass for biler med lave utslipp i distriktene. Samtidig fortsetter vi å dreie avgiftene slik at det blir billigere å kjøpe nyemer trafikksikre og mindre forurensende biler.

Jo «grønnere» biler på veiene, jo mer kan vi kjøre. Det er mange av oss er helt avhengig av i dette spredtbygde landet. NAFs prioritet er derfor at folks mobilitet ikke skal svekkes selv om de politiske rammene sier at vi ikke skal kjøre mer, til tross for at vi blir flere, spesielt i og rundt de store byene.

70 % bruker bilen i hverdagen

Mange er avhengig av bil i hverdagen. Hele 70 % av oss bruker bilen på hele eller deler av hverdagsreisene våre.

Mange steder i landet finnes det gode alternativ til bilen og NAF vil fortsette å kjempe for økte bevilgninger til utbygging av jernbane, god kollektivtrafikk og innfartsparkering. Da får vi en mulighet til å sette fra oss bilen og mange sparer både tid og penger.

Samtidig må vi huske at mange steder finnes det ikke et godt kollektivtilbud, og det er heller ikke fornuftig eller lønnsomt med buss til hver inste grend. Da er det ikke slik at enhver kan parkere bilen og ta buss istedenfor.

En grønn hverdagsreise

Norge er allerede på vei til å nå ett av klimamålene. Målet om maks utslipp på 85 g/CO2 fra nybilparken er innen rekkevidde, takket være en god NAF-initiert avgiftspolitikk. Det viser at vi kan nå klimamål ved å gjøre det enkelt og attraktivt for forbrukere å ta gode miljøvalg.

Vi må tenke fremover og tørre å tenke nytt, heller enn å fortsette å justere på et gammelt, lite treffsikkert system. Bilavgiftene må ikke økes, men de må bli smartere og mer fremtidsrettet skal vi nå klimamålene samtidig som trafikantenes mobilitet ivaretas.

NAF har fått støtte fra flere politiske partier for dette forslaget. Senterpartiet og Arbeiderpartiet viste interesse da vi gikk ut med forslaget nå i høst, og både Venstre og Krf har lagt inn i sine alternative budsjetter at veiprising bør utredes.