Fra Berkåk til Rissa

Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane, «Den siste viking», av Johan Boyer og helleristningsfelt fra steinalderen er bare noen av de tingene du møter om du forlater E6 ved Berkåk og tar turen vestover.

Berkåk er administrasjonssentrum for Rennebu kommune, og vi starter denne omveien ned Orkladalføret. Orkla er et av de beste fiskevassdragene i Norge, og du får informasjon om fiskeregler og fiskekort på bensinstasjoner og forretninger.

Rennebu har fantastiske muligheter for turopplevelser i uberørt natur og frodig kulturlandskap. En avstikker langs FV512 er også et godt alternativ for deg som ønsker nærhet til naturen. Veien går helt til Oppdal, men allerede etter to kilometer kommer du til avkjøringen til Jøldalen, en gammel setergrend inne i Trollheimen, og til bomvei til Jøldalshytta.

Fra Berkåk er det 14 kilometer til grenda Voll. Det første som møter oss, er Nedre Rennebu Fagbruksforening, eller Gammelbua som den blir kalt i dagligtalen. Det er en svært godt bevart landhandel med originalt interiør og et stort vareutvalg fra de 99 årene foreninga var «hjertet» i Vollagrenda.

Nedenfor Gammelbua ligger Rennebu hovedkirke. Den er fra 1669 og dermed den eldste av landets fem Y-kirker. Sjelden er også Kjerkbrua fra 1895. Brua ble restaurert og gjenåpnet sommeren 2014.

Ved Reberg tar vi FV501 på østsiden av Orkla og forsetter på FV700 fra Meldal sentrum til Svorkmo. Like etter kommunegrensa mellom Rennebu og Meldal ligger gården Grut, kjent fra Vinjes «Ferdaminni».

Ett av landets mest gjenstandsrike friluftsmuseer ligger vakkert til i lia rett opp for Meldal sentrum. Meldal bygdemuseum er et friluftsmuseum med om lag 20 godt bevarte bygninger med nydelig interiør, blant annet ei trønderlåne, en husmannsplass fra rundt 1910, ei årestuggu og seterhus. Museet viser bygdas byggeskikk, boforhold og driftsmåter fra 1600-tallet og fram til første verdenskrig. Tre hus er knytta til vannkraften: Kvennhuset, oppgangssaga og vadmelsstampa. Fra museet er det fin utsikt over bygda og fjellene omkring.

Videre nordover FV700 kommer vi til Løkken Verk, ett av de sentrale stedene i landets industrielle historie. Historien er skildret ved Orkla Industrimuseum som ligger her, og handler om malmforekomst og gruvedrift. Malmforekomsten på Løkken Verk var opprinnelig på omtrent 30 millioner tonn, og den største forekomsten av kobberholdig svovelkis som er funnet i Norge. Gruvedriften på Løkken Verk startet i 1654.

Orkla Industrimuseum har tre avdelinger: Informasjonssenteret med jernbane- og bergverksutstillinger, Gammelgruva som museumsgruve, og museumsjernbanen Thamshavnbanen. Den siste var Norges første elektriske jernbane og ble bygd i 1908 for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk til havna ved Orkanger. Banen hadde også passasjertransport fra starten fram til 1963.

Da produksjonen i gruvene på Løkken Verk ble lagt om i 1974, sluttet også kistogene å gå. På dagen 75 år etter åpningen av banen rullet det første museumstoget igjen på skinnegangen mellom Løkken Verk og Fannrem. Banen er i dag verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm.

Svært mye av det opprinnelige, rullende materiellet er tatt vare på. I tillegg til personvognene er også to lokomotiv fra 1908 og 1917 bevart, og «Kongevognen» fra 1908 er verdens eneste motorsalongvogn i drift. I dag blir det kjørt rute mellom Løkken Verk og Bårdshaug. Thamshavnbanen har Olavsrosa.

Ved Svorkmo er vi kommet over til Orkdal kommune. Her renner elva Svorka ut i Orkla, FV700 slutter og vår omvei fortsetter på FV65. Orkdal bygdetun ligger ved Svorkmo og er godt skiltet. Orkdal Bygdetun er en samling av 13 antikvariske bygninger og over 4100 gjenstander som dokumenterer og formidler hvordan livet var på en storgård og en husmannsplass i Orkdal på 1800-tallet.

Ved Fannrem ligger kommunens hovedkirke Orkdal kirke. Kirkens historie kan deles inn i tre perioder: Trekirken på 1100/1200-tallet, middelalderkirken fra 1220 til 1890, og Nykirka, dagens kirke fra 1893. Ved Fannrem møter vi E39, og det enkleste er å følge denne til avkjøringen mot Orkanger sentrum. Gjennom Orkanger følger vi skiltingen til FV710.

Det er mange gode grunner til å stoppe i Orkanger. En av dem er Bårdshaug Herregård. Den ligger i Orkanger sentrum og var hjemmet til gründeren og verdensmannen Christian Thams. Thams kjøpte herregården i 1890 og bygde den ut som et representativt hjem for seg og sin første kone.

Han tegnet selv hovedbygningen, men ikke i noen gjennomført stil. Spisestuen ble spesialtegnet og treskjærerarbeidene utført av bygdas fremste håndverkere. Baderommet var teknisk avansert for sin tid med dusjkabinett som hadde blandebatteri for dosering av varmt og kaldt vann og termometer som viste temperaturen. I annen etasje er det åtte soverom, deriblant brudesuiten med et originalt Louise Seize-møblement fra 1780.

Kong Oskar var første kongelig gjest etter at Herregården sto ferdigbygd i 1902. Til dette besøket fikk Thams laget en spesiell utskåret seng som fremdeles er i bruk. Det er fortsatt mulig å overnatte i historiske omgivelser. Den moderne delen av Bårdshaug er utvidet flere ganger, sist i 2010.

Vi skal følge FV710 ut fjorden til Agdenes. Noe av det første som møter oss er avkjøringen til Hitra og Frøya, FV714. Like ved veikrysset ligger Gjølme gård, kjent som kongsgård fra Snorres kongesaga. Fra veien har vi god utsikt mot Orkanger sentrum og Elkem Thamshavn. Vi passerer også Geitastrand kirkegård, men om folk skulle til selve kirken måtte de over fjorden til kirken på Viggja.

Den første bygda vi kommer til i Agdenes kommune er Ingdalen. Til og med 1963 tilhørte Ingdalen Stadsbygd kommune der resten av kommunen lå på nordsida av Trondheimsfjorden. Ved den idylliske Ingdalsfossen var det tidligere et lite industrisamfunn med sag, vadmelsstamperi, møllebruk og kraftstasjon.

Administrasjonssentrum i kommunen er Lensvik. I «Grønningen-parken» er det en statue av skiløperen Harald Grønningen, og premiesamlingen hans finner du i Lensvik Flerbrukshus. Ved Lensvik Flerbrukshus står det også en statue av ingeniøren og konstruktøren Ole Singstad. Han står blant annet bak byggingen av tunellen mellom New Jersey og Manhattan under Hudson-elva.

I sentrum ligger Lensvik kirke fra 1863.

Ytterst i kommunen ligger Kong Øysteins havn og Agdenes fyr. Historisk ligger de et stykke fra hverandre, men de er naboer på nordspissen av Agdenes. For å komme hit må vi svinge til høyre etter Selva og Selvbukta. Veien er skiltet til en parkeringsplass, og herfra er det gangavstand til kong Øysteins havn og Agdenes fyr.

Kong Øysteins havn er den eneste av de kjente lokale kysthavnene fra vikingetida og middelalderen her i Norge som har bevarte konstruksjoner. Havna er omtalt i Snorre og Håkon Håkonssons saga. Selv om det har foregått vitenskapelige undersøkelser på kong Øysteins havn i mer enn 120 år, var det først i 1991 at konstruksjonene på havbunnen ble oppdaget.

Agdenes Fyr er den eldste fyrstasjonen i Trondheimsområdet og landets fjerde eldste. Fyret ble tent 1. januar 1804, og brennetiden var fastsatt til perioden 1. september til 15. april. I 1828 ble det bestemt at fyret skulle forbedres. Det ble da flyttet til dagens lokalitet. Fyret er i dag besøksfyr og har overnattingsmuligheter for turister.

Tilbake på FV710 skal vi fortsette mot fergeleiet på Valset. For å komme til Brekstad i Ørland kommune, må vi krysse den ytre delen av Trondheimsfjorden. Overfartstiden er 25 minutter, og fergestrekninger er på 5,7 kilometer.

Her på Ørlandet ligger ikke attraksjonene langs vår reiserute, FV710, men de er verdt en avstikker. Kommunens viktigste kulturminne er Austråttborgen – Norges eldste herregård. Men før vi kommer dit skal vi ta en runde i sentrum og en avstikker til Uthaug.

I sentrum ligger Ørland kirke med murer fra middelalderen. Veggene er hvitkalkete gråsteinsmurer som er ca. to meter tykke. Kirkens treinteriør ble gjenreist i 1855 etter en brann året før. Hovde Gård er også verdt et besøk. Gården var den første husmorskolen i Sør-Trøndelag da den ble tatt i bruk i 1923.

Gården ble totalrenovert i 2009. I dette arbeidet ble det lagt stor vekt på å bevare den unike bebyggelsen. I dag er Hovde Gård et moderne hotell i historiske omgivelser. Det serveres mye kortreist mat og spesialiteten er sild.

Kjører du nordvestover til Uthaug kan du vandre langs Sjøgata med pittoreske fiskerhus fra midten av 1800-tallet. Vandringen bringer deg til Museumsnaustet, Uthaug havn og Guldteigbrygga, mens du skuer vakker utsikt mot det karakteristiske åttekantede Kjeungskjær fyr.

Uthaugsgården er et kulturhistorisk museum, og noe av gårdens hovedbygning er fra 1740. Alt inventar i bygningen er originalt og viser utviklingen i stedets gårds-, handels- og kysthistorie. I tilknytning til Uthaug finner du også den bevarte husmannsplassen Tinden og Trøndelags største gravrøys på Nøkkelhaugen.

Flere monumentalhauger dominerer landskapsbildet på Ørlandet. Veklemshaugen er den største gravhaugen i Sør-Trøndelag, faktisk større enn både Oseberg og Gokstadhaugen. Nesten like store er gravhaugene på Opphaug og Hovde. Storhaugene viser at Ørlandet var et sentralt og strategisk sted i jernalderen.

Kommer du tilbake til hovedveien ved Brekstad sentrum, kan du velge FV231. Fra tettstedet Opphaug skal du ta inn på FV235. Langs begge veiene er det skiltet mot Austrått. Du kommer til et skogområde på høyre side. Dette er i dag naturvernområde, men ble opprinnelig plantet som dyrehage og jaktpark for godseierne på Austrått på 1600-tallet. En over 400 år gammel eik og en hul lind midt i lunden er rester av parken.

I Lundahaugen ligger Austrått Fort som ble bygget av tyske okkupasjonsstyrker under andre verdenskrig. Et enormt, trippel kanontårn fra den tyske slagkrysseren «Gneisenau» er det eneste gjenværende trippeltårn av sitt slag i verden.

Austråttborgen er Norges eldste herregård, og var i kontinuerlig drift som sentrum for Ørland, Bjugn og Stjørna i over 800 år. Snorre forteller at da Skjegge Asbjørnssons lik hadde blitt ført hjem til Ørlandet, ble han hauglagt på Austrått. De såkalte Skjeggehaugene ligger ved Austrått camping.

På 1000-talet blir lendmann Finn Arnesson nevnt som herre til Austrått. Det lille adelsslottet er et puslespill bestående av bygninger reist over en periode på nesten 600 år. Privatkapellet fra slutten av 1100-tallet utgjør anleggets eldste del. Inventaret alene gjør det verdt å besøke stedet.

De øvrige bygningsdelene ble i hovedsak føyd til under herregårdens to mest kjente eiere: Ingerd Ottesdatter, bedre kjent som fru Inger til Austrått på 1500-tallet, og kansler Ove Bjelke på 1600-tallet.

Fra Austrått skal vi fortsette turen mot nord og øst, og det enkleste er å returnere til FV710 ved Opphaug. Vi kommer straks til Bjugn kommune, og på en odde ved Bjugnfjorden ligger Bjugn kirke. Den gamle korskirken fra 1637 brant i 1952, men ble gjenreist i samme stil og vigslet 1958.

Rett over fjorden ligger Bjugn Bygdetun Mølnargården. Den har utstillinger, samlinger, kafeteria og egen gårdsbutikk. Museumsområdet innbyr til både historisk påfyll og rekreasjon.

Botngård er administrasjonssenteret i Bjugn kommune og ligger innerst i Bjugnfjorden. Fra Botngård skal vi fortsette langs FV710 til Kringsvatnet, cirka 24 kilometer. Herfra skal vi svinge to ganger til høyre, først inn på FV715, og ganske snart FV718.

Kyststrekningen gjennom Rissa kommune er fylt av spennende kulturhistorie, og vi anbefaler at du starter med en avstikker. Ved Mælan tar du til høyre inn på FV133 og følger denne veien helt fram til Råkvåg. Med sin særegne bryggerekke fra sildefiskets storhetstid er Råkvåg kåret til et av Norges mest verneverdige steder. Bryggerekka er den største samlingen av sildebrygger utenfor byer i Norge, og sildehistoria formidles ved utstilling i Salteriet Kulturbrygge. Her er både restauranter og overnattingsmuligheter.

Tilbake på FV718 fortsetter du mot sør/vest og har Stjørnfjorden på høyre side. Der denne fjordarmen møter Trondheimsfjorden, ligger Fevåg. En fottur langs Fevågs kultursti rundt «halvøya» Bakstein starter i den gamle tettbebyggelsen ved Fevågsjøen. Kulturminnene langs løypa forteller om menneskenes bruk av landskapet fra de eldste tider og frem til i dag.

Herfra går turen videre til Refsnes kulturmiljø som byr på opparbeidet sti gjennom 9000 års historie fra steinalderen til dagens bosetting. Stien er tilrettelagt med trådløst nett slik at de digitale fortellingene kan lastes ned gratis. Deler av området er gjort tilgjengelig for bevegelseshemmede, og her er det bygd parkeringsplasser, grillplasser og utkikksplattform.

Veien svinger seg videre langs Trondheimsfjorden til Hasselvika og Hysnes fort. Fortet ble etablert i 1897 og var sentralt under andre verdenskrig. Tyskerne forsterket fortet med flere militære anlegg. Etter krigen tok Kystartilleriet over fortet fram til nedleggelsen i 1998. Historien blir fortalt og vist i Hysnes Militære Museum.

Der FV718 svinger til venstre, ved Rissa sentrum, skal du kjøre rett fram og holde deg til FV717 helt fram til fergeleiet ved Rørvika. Det første du møter er Reins Kloster og Rein kirke.Ved Reins kloster som ligger på en høyde ved Rissa sentrum, finner du høvdingsetet og senere kongsgården Rein.

På Reins kloster snor en tilrettelagt sti seg gjennom historien. Området er godt beskrevet i Johan Bojers bøker, spesielt i «Den siste viking». Her kan du oppleve Klosterruinene og det fine parkområdet. Stedet er godt egnet for rullestol og barnevogn.

Nær klosteret ligger Rein kirke som ble reist etter initiativ og midler av Bojer i 1932. Herifra kan du se brakkvannsfjorden Botn som fikk en plutselig og sentral plass i historien i april 1978. Her gikk det forferdelige Rissaraset, forrige århundres største kvikkleireskred, og det første som noensinne ble festet til film. Femten gårdsbruk, to boligeiendommer, en hytte og et grendehus forsvant helt eller delvis i leirmassene, og en person omkom.

Så fortsetter turen mot Stadsbygd og det sørligste delen av Fosenhalvøya. Her ligger Museet Kystens Arv, et kystmuseum for kysthandverk og trebåter. Museet har en betydelig samling av tradisjonelle åpne bruksbåter, arkiv, foto, gjenstander og levesett knyttet til båtene. Museets båtbyggeri er viden kjent for sine klinkbygde tradisjonsbåter.

Fra museet er det en fin spasertur langs elvepromenaden til prestegårdshagen med blant annet historisk rosesamling. Den gamle kirkegården er fra tiden før 1842. I nærheten av Museet står den godt bevarte og fredete Rødberg Tåkeklokke. Tåkeklokkene var de første tåkesignalene som ble tatt i bruk langs kysten.

Før vi forlater Rissa kommune, kommer vi til nok et kulturminne, et av de eldste langs veien. Stykket helleristningsfelt ligger langs FV717 på veien mot ferjeleiet på Rørvik. Elgfigurene på feltet ble risset inn i steinalderen for over 6000 år siden.